‘Det finnes ingen pale­stinere’. Dette har høyresiden i Israel og deres evangelisk kristne støttespillere hevdet i alle år. I deres øyne er det snakk om arabere som tilfeldigvis bor i ­Palestina, men ikke om noe eget palestinsk folk.

De to som har ansvaret for å utforme den amerikanske fredsplanen for Midtøsten, Jared Kushner og Jason Greenblatt, har sterke bånd til miljøene som hevder dette. De har nettopp vært på rundreise i arabiske land for å samle støtte til det ­Donald Trump kaller «The ultimate deal». De brydde seg ikke med å snakke­ med palestinerne, som heller ikke var med på det amerikansk-ledede møtet om Midt­østen i Warszawa forrige uke.

Plan i april. Det er allerede et år siden lekkasjene om den amerikanske fredsplanen kom ut. Da hadde Kushner vært i Saudi-­Arabia­ og presentert den for sin nære kompis kronprins Mohammad bin Salman, som var tiltenkt en viktig rolle i å få den arabiske verden med på planen.

Men da Trump kunngjorde flytting av USAs ambassade til Jerusalem, ble det for kontroversielt. Bin Salman følte seg presset til å ta avstand. Deretter kom Kashoggi-saken og laget problemer for en saudisk nøkkelrolle.

Nå ser det ut til at tiden er inne til å lansere planen. Trump vil vente til over det israelske valget­ i april, for ikke å ødelegge for ­Netanyahus valgkamp. Men noe er tydeligvis på gang.

Egeninteresser

Ideen om at Israel skal slutte fred med arabiske­ stater uten palestinerne­ som part, er gammel i amerikansk politikk. Da Henry Kissinger satte i gang det som skulle bli kalt fredsprosessen i 1973, dreide det seg om at Israel skulle få fred med sine arabiske naboland – Egypt, Syria og Jordan – ved å gi fra seg noen av de områdene de erobret i 1967 – det som ble kalt land for fred. De arabiske landene sa at de ville ivareta ­palestinernes sak.

Det ble med ordene. Egypt sluttet i 1979 fred med Israel til gjengjeld for å få tilbake Sinai – og uten å ha fått noe til ­palestinerne.

Intifada

Den palestinske ­intifadaen fra 1987 gjorde det ­umulig å fortsette å ignorere­ palestinerne­. Den lokale og spontane palestinske oppstanden gjorde det klart at Israel bare ville kunne beholde de erobrede områdene ved bruk av massiv militær makt mot sivilbefolkningen.

Det ødela for Israels anseelse i verden, og gjorde det umulig for arabiske regimer å la være å kreve­ rettferdighet for pale­stinerne.

Da George Bush samlet arabisk støtte til et angrep på Irak i 1990, lovet han en amerikansk innsats for palestinernes sak. Han truet også med å stanse amerikansk hjelp til Israel dersom utbyggingen av bosettingene fortsatte.

Siden da har USAs freds­prosess vært fokusert på forhandlinger mellom palestinerne og Israel.

Trumps brudd

Donald Trump bryter altså med det som har vært USAs linje de siste tretti årene når han vil slutte fred over hodet på palestinerne.

Hvis vi skal tro lekkasjene fra i fjor, innebærer Trumps plan en slags palestinsk stat på halvparten av det territoriet som i dag formelt sett er under palestinsk kontroll, uten Jerusalem. Pale­stinerne skal ikke kontrollere sine grenser eller sitt luftrom og ikke ha militære styrker. De aller fleste palestinere vil betrakte det som en oppgivelse av alle drømmer om nasjonal selvstendighet.

Men kan de arabiske landene slutte fred på så ydmykende ­vilkår for palestinerne?

Palestinerne svekket

Det er ingen tvil om at både Egypt og Saudi-Arabia har interesse av å utvide det samarbeidet de alt har med Israel. Trusselen fra Iran og fra jihadistiske opprørere forener.

Palestinerne er blitt splittet i en uforsonlig kamp mellom Fatah og Hamas. President Mahmoud Abbas er diskreditert og på vei ut. Palestinerne har ingen troverdig ledelse som kan forhandle på deres vegne.

Krigene og lidelsene i Syria og Irak har tatt fokus vekk fra den palestinske motstanden. Reaksjonene på de mange døde palestinske ungdommene i fjorårets protestaksjoner har vært moderat rundt i verden.

Tempelhøyden

Men det vanskeligste er å finne en løsning for Jerusalem. For muslimer er det utålelig å tenke seg israelsk kontroll over Tempelhøyden, og ­ingen arabisk leder kan godta det.

Men ryktene sier at Kushner har tiltenkt sine venner i Saudi-­Arabia en rolle som beskyttere av helligdommen, trolig da i samarbeid med Israel. Det har skapt alarm i Jordan, som i dag har forvaltningen av helligdommene på Tempelhøyden. Jordanske og ­palestinske myndig­heter opprettet denne uka et samarbeid for å stå rustet til å motstå det ventede amerikanske initiativet.

Skape fred

Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat ­mener å ha fått forsikringer om at araberlandene vil støtte ­palestinernes krav.

– Fra den arabiske verden vil det komme et klart budskap: Palestinernes sak er kjernen i konflikten mellom araberne og Israel, sier han. Men er det mer enn ord denne gangen?

Hva skal Trumps plan tjene til? Er det å gi Trump en fjær i hatten­ – eller er det å skape fred? Å presse på palestinerne nok en ydmykelse er i alle fall ikke fredsskapende.

Illustrasjon: Øyvind Hovland