Messianske jøder og ultraortodokse jøder

Vårt Land publiserte torsdag 29.nomeber en artikkel av Caroline Teinum Gilje, hvor Den Norske Israelsmisjon settes opp mot Det Mosaiske Trossamfunn. Det er jo ikke noen nyhetssak t vi er uenige om misjon. Men til tross for utfyllende svar via mail-korrespondanse i forkant av publiseringen, har VL sett bort fra begrepsavklaringer og nyanser. Det mest alvorlige er at artikkelen ikke makter ta fram det som virkelig er en sak i denne saken – nemlig spørsmålet om en jesustroende jøde er jøde eller om han ved sin tro på Jesus regnes som en hedning, altså at jesustroen har tatt bort hans jødiske identitet. Det vil jeg adressere her.

Den Norske Israelsmisjon og Det Mosaiske Trossamfunn er enige om veldig mye. Vi er helt enige når det gjelder historien mellom det jødiske folk og Kirken, og vi står tett sammen om kampen mot, og forebyggingen av, antisemittiske holdninger og handlinger. Men vi er altså uenig i misjonssyn, og av Khons svar til VL den 29.november kan det virke som vi er uenige om messianske jøders jødiske identitet.

Kohn har selvsagt rett i at misjon ofte forstås holistisk, hvor både diakoni, humanitært arbeid og informasjon er sentrale faktorer. Samtidig går ikke dette utover evangelisering, som et viktig misjonsprinsipp i holistisk tenkning. Det er for så vidt gammelt nytt at vi er uenige om evangelisering blant jøder. Om VL vil skrive en nyhetssak, så bommer de etter mitt skjønn her.

For artikkelen omhandler ikke først og fremst hvordan hedningekristne arbeider med misjon i ultraortodokse miljøer. Artikkelen vi publiserte beskriver hvordan jøder selv arbeider og tenker rundt misjon blant sitt eget folk. Det er altså en «indremisjonssak». Dette aspektet maktet ikke VL å belyse, beklagelig vis. Dermed blir det også en noe rar sak, det Teinum Gilje skriver.

Det som er interessant er at Kohns bruker begreper som «konvertering» og «intoleranse», og at misjon i denne forståelse er en fremmed tanke for jøder. Hans svar bærer preg av en forståelse at det er hedningekristne som anvender de angitte strategier i Først, mens det i realiteten er jøders vitnesbyrd og arbeidsmåter vi har publisert.

De messianske jødene vil heller ikke betegne deres misjonsvirksomhet som «konvertering» eller «overbevise jøder om kristendommen». Deres forståelse er at Jesus virkelig er jødenes Messias, og dermed er budskapet om han først og fremst et jødisk budskap.

Men er en jøde som tror på Jesus fortsatt en jøde? Vi vil si et helhjertet ja til det spørsmålet. Deres tro endrer ikke deres jødiske identitet. Snarere tvert imot. De messianske jødene er fullt ut jøder. Akkurat som en ortodoks, sekulær eller reformert jøde er jøde. I deres øyne har ikke de messianske jødene konvertert til en annen religion, selv om staten Israel vil hevde det. Messianske jøder feirer de jødiske høytidene, mange av dem er også opptatt av å overholde høytidene og andre jødiske identitetsmarkører.

Michael Brown skriver også at en av deres arbeidsmåter er å hjelpe sårbare utbrytere av det ultraortodokse miljøet. De har det ofte svært vanskelig og tøft. Vår oppfatning er at det verken spekulativt eller utnyttelse av sårbare personer, snarete tvert imot. Det er å ta vare på de utsatte og sårbare, og i denne tjenesten er det mye diakoni, omsorg og hjelpearbeid.

Den Norske Israelsmisjon ønsker å vise solidaritet med det jødiske folk, og selvsagt jødiske minoritetsgrupper. Den messianske bevegelse er en minoritet, samtidig som nye undersøkelser viser at bevegelsen vokser. De er gått fra å være en forholdsvis liten og ukjent jødisk bevegelse, til å bli en størrelse man må ta på alvor. Den Norske Israelsmisjon mener at vi må ta denne bevegelse på alvor, og selvsagt anerkjenne den som en jødisk bevegelse. Det håper jeg Det Mosaiske Trossamfunn også gjør.