I desember feiret jøder verden over hanukka. Hanukka er sammen med purim de to eneste jødiske fester som ikke er nevnt i Mose­bøkene. Begge er basert på mirakler som hendte våre forfedre og som var med på å sikre jødisk liv og felleskap. Purimfeiringen er til minne om hendelsene som er beskrevet i Esters bok. Redning kom til jødene etter at Haman ønsket å utrydde hele det jødiske folket.

Helleniseringen

Bakgrunnen for hanukka­feiringen er fortellingen om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne i et opprør fri­gjorde byen fra Selevkidriket (164 f.v.t.). Den hellenistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket regjerte i Jerusalem før opprøret. I motsetning til Haman hadde han ikke noe ambisjon om å utrydde jøder, og han ville ikke ødelegge tempelet. Han ønsket bare å implementere hellenistisk tro og kultur blant jødene i den jødiske provinsen, Judea. Han valgte å vanhellige tempelet i Jerusalem ved å reise et Zevs-alter og innføre ofring av svin i tempelet. Det var ikke bare grekere som sto for dette på denne tiden. Flere jøder, som var fascinert av den hellenistiske kulturen og tankegangen, sto i spissen for helleniseringen av tempelet. Makkabeerne var en gruppe jøder ledet av en prestefamilie. De valgte å kjempe mot helleniseringen av jødedommen. De tok ansvaret for egen tro og klarte å gjenvinne jødedommens religiøse selvstendighet. Det har ført til en blomstring i jødisk lære som aldri har stoppet siden.

Helt feil

Jødisk felleskap har alltid vært en kombinasjon mellom en folkelig og en religiøs tilknytning. Man kan ikke være del av den jødiske religionen uten å være del av det jødiske fellesskapet, og man kan ikke være del av det jødiske fellesskapet hvis man er del av en annen religion.

Dette er relevant for å forklare vårt syn på gruppen som kaller seg messianske jøder. Vegard Soltveit, assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, skrev i en kommentar til Ervin Kohn (VL 3. desember) at de messianske jødene er fullt ut jøder. «Akkurat som en ortodoks, sekulær eller reformert jøde er jøde». Her tar han helt feil.

Ikke misjon

Vi har mange viktige
interne debatter mellom jøder som ønsker forskjellige retninger. Sekulære jøder velger å bryte med noen av de tradisjonelle, religiøse rammene. De har ikke byttet ut en religiøs tro med en annen, de velger bare et sekulært liv med færre religiøse motiver. En jødiskfødt person som velger å tro på Jesus og det nye testamentet, har valgt seg en annen religion og har dermed valgt å konvertere ut av det jødiske fellesskapet. Akkurat som en kristenfødt person melder seg ut av kristendommen dersom han velger å tro på profeten
Mohamed og Koranen.

Selve ideen med misjonering er fremmed for jødisk tro. Allikevel mener jeg at kristne må selvfølgelig ha rett til å promotere sin religion. Jøder har rett til å konvertere ut av jødedommen hvis de ønsker det. Det man ikke kan gjøre, er å frata hverandres rett til å definere rammene for sin tro og felleskap.

Ansvar for tro

Forholdet mellom kristne
og jøder har historisk vært meget fiendtlig. De siste generasjonene har brakt kjærlighet og tillit mellom jøder og kristne. Den katolske kirken ved Nostra aetate har skapt stort håp for forholdet ved å stoppe misjonering blant jøder og akseptere jødedommens måte å tjene Gud på. Også mange lutheranere har etter andre verdenskrig forstått at man bør respektere jødenes rett til å bevare sin religion, som jøder selv må kunne definere. Selv om Den Norske Israelsmisjon har gode motiver, forgriper de seg imot det som er hellig og viktig for relasjonene mellom våre religioner.

Vi feirer hanukka fordi vi forstår vårt ansvar over egen tro og religion. Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom.