Jeg beskyldte Mjaaland for å være arrogant, nedlatende og belærende, og for å skrive en polemisk tekst. Støvet har lagt seg, og ettertankene siger inn. Jeg tenker fortsatt at denne debattformen ikke er tjenlig – og tenker vi i kirken bør unngå å ta så sterke ord og karakteristikker i bruk som Mjaaland gjør. Samtidig ser jeg at jeg gjør akkurat det samme selv – og leser Mjaaland både vrangt og ondsinnet.  Jeg ser at jeg har vært arrogant, nedlatende og belærende overfor Mjaaland, og det er jeg lei meg for. Beklager, Marius! 

Jeg har lest Mjaalands innlegg igjen. Ja – han bruker sterke ord, ord som provoserer og som da jeg leste de ble stående i veien for det som var hans gode anliggende i innlegget – å snakke sant, tydelig og klart om dåpen og Guds gave til oss, som er noe alle vi som er en del av kirken står sammen om.

Samtidig som jeg fastholder min kritikk av Mjaaland, anbefaler jeg alle å lese Mjaalands innlegg – igjen. Det er viktige ting han tar opp. Jeg skal gjøre mitt beste til å bidra til en bedre og mer saklig samtale om dette – helst uten å bruke ord som bare oppnår én ting: å stå i veien for en god og tjenlig kommunikasjon.