Krybbefødsel igjen

Jeg ble overrasket over at Øivind A. Jørgensen mener at det skal være så mange muligheter for oversettelse av ordet kjøtt, i eldre bibler oversatt til det danske ordet for det samme – kjød.Rom. 8,3, sier at Jesus gjorde seg til ett med «den falne og syndige menneskeslekt», er dette rimelig å tolke som støtte til Oord på det punktet. Derimot mente jeg, og mener fortsatt, at det er høyst tvilsomt om Gilbrandt ville gått god for den læren som Gerard Oord og Smiths venner har utfoldet omkring dette. Et viktig punkt for Oord og for temaet her er hvordan det greske ordet sarx («kjøtt») skal oversettes. Emnet er interessant og viktig, men jeg må svare kort. Selv om jeg framsetter noen påstander her, kan jeg ikke gå inn i en dypere debatt. Jeg har litt problemer med måten spørsmålet er formulert på, men vil svare slik: Sarx betyr «kjøtt». I vår tid sier vi ikke «kjød», vi kjøper ikke «oksekjød» og spiser ikke «svinekjød». Så kunne en jo si «kjøtt», som det heter i dag, men det som er mer vesentlig, er at sarx har ulike betydningsnyanser i NT.

Det er vel ikke til å misforstå hvilken betydning kjød og kjøtt betyr i den bibelske sammenhengen, for det er ugjenkallelig i mening av en menneskelig jordisk kropp bestående av kjøtt (kjød) som gjennomstrømmes av blod. Problemet ligger kanskje i at det finnes flere eldre oversettelser som er mer dansk enn norsk, som fx 1930 utgaven som bruker «I» i stedet for «jeg» og «eder» i stedet for «dere» eller «kjød» i stedet for «kjøtt»

Se:https://www.naob.no/ordbok/kjød

Som man kan se er dette ensbetydende med et jordisk menneske, av kjøtt og blod, etter alt å dømme det Paulus beskriver i Rom.8.21 som«slaveriet i forgjengeligheten» – kontra «uforgjengeligheten» som Paulus beskriver godt i 1.Kor.15.51-57.

Det hadde kanskje vært en idè å skille mellom menneskesønnen og Den Hellige Ånd? (Jesus – i Matt.12.31-32, Joh.3.14)

Den Hellige Ånd (det åndelige) er beskrevet i 1.Kor.15.46 og videre under forståelse av at «det forgjengelige» må bli «uforgjengelig» for å kunne gå inn i Guds rike. Det skjer ved det tidspunkt som kalles «den siste basun.» (=7. basun, Åp.10.7 / 1.Kor.15.52-57) Det kalles også «på Herrens dag» i en rekke beskrivelser (Åp.1.9-10), men også «den siste dag» (Joh.6.40)

Hvis man ser forskjell mellom en menneskesønn født uten DHÅ (i Joh.3.14, og Matt.12.31-32), og en sønn født av Gud (*i Joh.1.13 og 1.Joh.3.9) vil man nok kunne se en viss forskjell mellom en kvinnelig fødsel, og en ved Gud ved tidens fylde? (i Gal.4.4 og Ef.1.10) Til en forveksling kalles han også Melkisedek, eller lik ham? (Heb.5.7-10 og 7.5 Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle.) Gjennom en slik studie kan en godt forstå en dobbelsidig bruk av krybbefødsel, eller endog en forbytting? Eller hvem ble født først, menneskesønnen eller gudesønnen Messias? (Matt.16.13-16, og 24.37f., Joh.12.47)

En annen forståelse av ordet krybbe, kan være Herrens Lov. ( Jes.1.3 + Jer.8.7)