Gen sekr Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp (KN) går hardt ut mot NHO-sjef Ole Erik Almlids forslag om å vri én av de 40 milliardene som Norge gir i bistand, over mot næringsutvikling. Jeg syns denne reaksjonen utidig; forslaget er godt - selv om noen skulle tjene litt på det. Er det noe utviklingslandene trenger, så er det arbeidsplasser. Typisk for Afrika er at halvparten av befolkningen under 16 år; og nye årskull, ofte bra utdannet, kommer stadig til, men finner ikke arbeid. Håpet blir da utvandring.

Jeg husker fra mitt forrige opphold i Kongo i 2018, en desperat ungdom på 25 år, arbeidsløs tross universitetsutdanning, som kom og ba innstendig om 100 dollar som han trengte i tillegg før han kunne dra nordover via Libya og Middelhavet. Familien hadde skrapt sammen alt de maktet, i håp om at han skulle trekke dem etter seg etterhvert. Selv visste han nøyaktig hva han skulle si for å få opphold i Europa. Jeg prøvde å råde ham fra prosjektet. Vet ikke hva som senere er skjedd med ham. Men tilfellet illustrerer situasjonen for innsatsvillig ungdom, når arbeidsmulighetene er få, og de ingen har som kan tale (eller betale for) deres sak.

Humanitær bistand er selvsagt viktig for å avhjelpe akutt nød. Men omdisponering av 1/40 av bistandsmidlene er ingen katastrofe, når gevinsten kan være yrkesutdanning og langsiktig, bærekraftige arbeidsplasser. Høybråten mener dette er å ta fra de fattige og gi til norsk næringsvirksomhet. Hva da med de over 100 millioner årlig som KN bruker, i Norge, på administrasjon og på norske bistandsarbeidere? Jeg mener dette er å gi til rike. Er han redd for å miste noen av de 600 millionene KN årlig får fra den norske stat?

Det er bra å fokusere på de mest underpriviligerte, med brønnboring osv; men ung, frisk og arbeidsvillig ungdom, og landenes potensiale, må også tilgodeses. Norge ble ikke et velstandsland bare fordi noen ordnet så vi fikk kortere vei å bære vann, og jenter fikk lære å lese.