Vi vet at det per i dag står omtrent hundre prestestillinger ledige. Hvis vi skal ta rekruttering til kirkelig tjeneste på alvor, er det et godt sted å begynne med hvordan vi snakker med og om hverandre internt i Den norske kirke (Dnk).

VL skriver i saken om tidligere preses Helga Haugland Byfuglien 10.2: «Professor i ­markedsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Magne ­Supphellen tror ikke den typen kritikk biskopenes brev måtte tåle ville blitt akseptert i ­næringslivet.»

Det tror jeg han har helt rett i.

I samme artikkel siteres Helga Haugland Byfuglien: «Jeg vil ikke trekke det så langt som å kalle det illojalitet, men jeg mener det er grunn til å samtale om hvordan medarbeidere i kirken omtaler sine ledere.»

12.2 skriver Rolf Reikvam i sitt innlegg på verdidebatt: «Å sette ledelsens styringsrett opp mot medlemmenes rett til å være kritiske og å ytre seg, er ikke særlig klokt.» Han fortsetter og henviser til reaksjoner på biskopenes brev om dåpen: «…bør møtes med faglig uenighet og ikke krav om lojalitet.»

Det burde være stor takhøyde for uenighet i Dnk, noe jeg også vil påstå at det er. Jeg mener at Dnk tåler det å være et «uenighetsfellesskap». Det har de senere års mange teologiske uenigheter vist, nå også svært aktuelt med arbeidet med ny kirkeordning. Å være en folkekirke fordrer å romme et mangfold av ansatte, folkevalgte og medlemmer, og jeg ønsker viktige samtaler velkommen. Dnk har dog alt å vinne på å holde sammen.

Mitt poeng er at det er viktig hvor og hvordan samtalene foregår. Facebook er ikke riktig arena for å uttale seg om egen arbeidsgiver. Det handler ikke om å bli kneblet eller å true ytringsfriheten. Det å være i et arbeidsforhold, eller å sitte som folkevalgt, handler om å bruke de organer og kanaler som ligger i strukturene når man forholder seg til interne saker. Der mener jeg det burde ligge en grunnleggende lojalitet. Ikke i hva man mener, men hvilke kanaler man benytter for å uttrykke det.

Jeg sitter som leder av Haslum menighetsråd i Bærum. Det første vedtaket som nytt menighetsråd fattet, var med overskrift «Klima for samtaler og saksbehandling». Som menighetsråd har vi bestemt oss for å jobbe med hvordan vi snakker med hverandre, også ved uenighet.

Jeg mener det er på høy tid at ansatte, menighetsråd, fellesråd, prostier, KA, Kirkerådet, Bispemøtet og bispedømmeråd tar på alvor hvilket samtaleklima som ønskes internt i Dnk, og hvilke kanaler man bruker for disse samtalene. Det kan ikke være Facebook.