Stortinget skal til våren behandle forslag til ny trossamfunnslov. Den ligger nå i Familie- og kulturkomiteen, som skal avgi innstilling senest 24. mars. Regjeringen har foreslått at formålet med den nye loven er så enkelt som å gi støtte til tros- og livssynssamfunn. Dette ser ikke så radikalt ut, og det begrunnes ut fra Grunnlovens § 16, 4. setning: «Alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.»  Prop 130 L 2018-2019, s 45 og 51ff.

Det radikale er at proposisjonen ikke viser til Grunnlovens § 2. Dette er alvorlig fordi § 2, Norges verdigrunnlag, skal brukes for å tolke de andre paragrafene. Forarbeidene sier: «Den nye § 2 vil således bli en viktig bestemmelse, bl.a. for tolkningen av de øvrige bestemmelsene i Grunnloven.» (Dok 16 (2011-2012) s 51). Dette ligger som en premiss for Grunnloven, og det må regnes som en saksbehandlingsfeil at regjeringen ikke har drøftet § 2.  Komiteen må drøfte det departementet ikke gjorde.

Når Grunnloven § 2 er «målestokken», den kristne og humanistiske arven skal være verdigrunnlaget, må § 16 om likebehandling vike.  Komiteen kan vurdere denne ordlyden: «Formålet er å understøtte tros- og livssynssamfunn som har en lære i tråd med Grunnlovens § 2.»

En slik forskjellsbehandling rører ikke ved prinsippet om trosfrihet; enhver kan fortsatt tro på det han/hun vil, eller la være. Forskjellsbehandling er videre i samsvar med dommen fra Menneskerettsdomstolen i «krusifiks-saken». Her ble det lagt til grunn at et land har rett til å prioritere sin egen kultur og religion. Se JUDGMENT in CASE OF LAUTSI AND OTHERS v. ITALY. (Application no. 30814/06), 18. mars 2011. Det kan også forsvares ut fra Den europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK), se under.

Islam kolliderer med Grunnloven § 2

Akkurat som et menneske bygger livet sitt på visse verdier, må et samfunn ha visse verdier i bunnen. Uten en fast grunnvoll blir alt relativt. Uten å bygge huset på stein, står det ustøtt. Grunnlovens § 2, første setning, slår fast at verdigrunnlaget for staten Norge fortsatt skal være den kristne og humanistiske arven. Noe av kjernen i denne arven er at hvert menneske har likeverd, uansett rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning (innledningen til FNs menneskerettserklæring).

Islam bryter med dette. Koranen lærer at menn står over kvinner (sura 24:31), muslimer har høyere rang enn ikke-muslimer (39:9, 2:221, 3:110, 13:16, 39:9, 45:21, 98:6), og jødene står nederst (5:65). Ikke-muslimer blir omtalt på en nedverdigende måte.

§ 2 angir i andre setning det som er formålet med grunnloven; den skal «trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»  Islam er i strid med dette.

a) Demokratiet

Grunnloven skjelner ikke mellom mann og kvinne eller om tilhørighet til én bestemt religion ved utnevnelse til regjeringen (§ 12), Høyesterett (§ 88) og Riksretten (§ 86), eller ved stemmerett og valgbarhet til Stortinget (§ 49, § 50).

I motsetning til dette bestemmer islam at muslimene skal ha makten, sura 63:8, 33:36, 5:44. En fatwa fra Islam Q&A i 2008 sier: “Demokrati er et menneskelagd system som betyr styring av folket og for folket. Demokrati er derfor i strid med islam, der styringen skal være for Allah, og det er ikke tillatt for mennesker å vedta lover.»

b) Rettsstaten 

Likhet for loven er et grunnprinsipp. I islamsk-styrte land har ikke-muslimene færre rettigheter, 9:3. Domstol-loven gjør ingen forskjell på kvinner og menn som vitner; § 101-104, mens i en islamsk rettsak teller mannens vitnemål det dobbelte av kvinnens, 2:282, og Koranen skal være grunnlaget for alle dommer, 5:49.

c) Menneskerettighetene

Grunnloven viser til FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Islam er i strid med artikkel 1, 2, 3, 5, 7, 16, 18 og 19 (og kanskje flere). Islamske stater har vedtatt sin egen erklæring, «Kairo-deklarasjonen». Her står det i art 25 sier at alle artiklene skal forstås ut fra Sharia-reglene, og art 24 sier at alle rettigheter og friheter er underlagt sharia-reglene. Disse er langt unna FNs idealer.

Trosfriheten er ikke absolutt

EKM slår i art 9 fast at trosfriheten ikke er absolutt, det er lov å begrense religiøs virksomhet hvis andres rettigheter og friheter er i fare eller av hensyn til den offentlige trygghet og orden.   Islam oppfyller disse kriteriene: 1) Islam har ikke tros- og ytringsfrihet, dvs andres rettigheter og friheter er i fare.  2) Islam tillater muslimer å bekjempe (drepe) vantro og spesifikt å drepe jøder, dette bryter med den offentlige trygghet og orden.  Derfor er det juridisk holdbart å begrense virksomheten til islamske trossamfunn.  Kontroll med koranskoler er et første skritt.

Krav for registrering av trossamfunn

Kravet i gjeldende lov for å registrere et trossamfunn, er at både læren og praksisen skal være i samsvar med norsk rett og moral. Dette kravet har riktignok ikke vært håndhevd; islamske trossamfunn er blitt registrert og har fått millionstøtte enda læren er i strid med Grunnloven, menneskerettsloven, likestillingsloven,  ekteskapsloven,  trossamfunnsloven,  arveloven, domstolloven  og straffeloven.  I stedet for å stramme inn praksisen, har regjeringen foreslått å fjerne kravet om at læren skal være i samsvar med lovene – helt uforståelig.  Det ble fjernet uten at det ble drøftet hvorfor bestemmelsen ikke lenger skulle være aktuell. Dette er i strid med vanlig saksbehandlingsskikk.

Det fremlagte forslaget har kun formelle kriterier: «Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert og har minst 50 medlemmer», og når disse er lovlig innmeldt, bor i Norge og ikke er medlem av andre tros- eller livssynssamfunn. Dette betyr at alle kan få støtte, uansett om læren er i strid med Grunnloven og andre lover. Dette betyr at regjeringen ønsker alle trossamfunn velkommen; alle verdier er like gode. Dette er et brudd med Grunnlovens ånd. At det er en KrF-statsråd som fremmer et sånt forslag, er uforståelig.

Hvis Stortinget vedtar en lov som åpner for å støtte virksomheter som har en lære = et formål som river grunnen unna verdifundamentet i Grunnloven, bidrar de folkevalgte til å ødelegge det Norge vi kjenner i dag.   Familie- og kulturkomitéen må legge inn igjen kravet om at både læren og praksisen skal være i samsvar med lovene.