Etter Debatten på NRK tirsdag 17. mars der forsker Gunhild Alvik Nyborg fikk stort rom for å fremføre et ukritisk skrekkscenario om koronakonsekvenser på kort og lang sikt, skrev jeg en kommentar på kringkastingens Facebook-innlegg. Som motsats til det dystre budskapet foreslo jeg at kirken skulle få anledning til å dele det kristne håp i Debatten på NRK, og jammen tror du ikke en kirkens representant var med i sendingen allerede dagen etter! Nå sitter jeg likevel tilbake med noen spørsmål i disse vanskelige korona-tider.

Av

Pippi som håpets engel?

Evangeliet etter Astrid Lindgren, med Pippi som håpets engel? Nå ble jeg plutselig usikker på hvilket håp kirken har å fortelle om.

Joda, vår gode, omtenksomme, diakonale og folkelige Oslo-biskop har helt sikkert det beste ønsket om å tenne lys for mange til trøst og oppmuntring, og det er jeg sikker på at hun gjør. Å holde rundt hverandre i åndelig forstand er også et flott symbol. Men var dette alt?

En kirke i vanskelige tider.

Det er nå vi virkelig skal være kirke for alle, en folkekirke, folkets kirke. Det gjøres en heroisk innsats fra menighet til menighet, stab til stab, og med en stor frivillig innsats i kirken allerede. Kirken forsøker å være til stede på nye måter i menneskers liv. Den situasjonen vi nå opplever var nok kirken i liten grad forberedt på og riget for. Det er derfor imponerende å se at når andre legger ned sine aktiviteter, så mobiliserer kirke, bare på nye måter.

Stengt men åpen.

Riktig nok må aktiviteter utgå, men å være aktivt til stede for hverandre på telefonen, sosiale medier og på avstandsturer i skog og mark er likevel en mulighet. Det er også å være kirke. Å handle for de som har blitt syke, ordne med annet praktisk arbeid eller lage noe god mat å levere på døra er gode diakonale eksempel på nestekjærlighet og annerledes inkludering. Kanskje var det dette biskop Kari Veiteberg mente med å holde rundt hverandre.

Lys og varme.

Men det sanne lyset lyser allerede midt mellom oss. Om vi ikke kan sette oss sammen rent fysisk, så la oss likevel sette oss åndelig sammen, ja tett inntil hverandre og vende blikket mot det sanne lys! Nå er tiden for å holde frem det kristne håpet i en krevende tid. La meg derfor få legge skjønnlitteraturen til siden og heller dele noen ord som har stått seg i årtusen, ord fra vår hellige skrift, og deretter en salme:

1 Pet 5, 10
En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.

Joh Åp 21, 4
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»

Jesaja 40, 31
Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.

Salme 121, 7-8
Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

2. Tess 3, 3
Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.

Til slutt vil jeg anbefale deg å synge salme 482 og vende blikket mot Herren. Han ser deg og hører deg i dag!

livssyn
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig