Det er utrolig at en professor i teologi kan være så upresis. "De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft," sier Jesus (Joh 10,35). Jeg tør også minne om hvordan Jesus ifølge Matteus sier at ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven skal forgå ---

Likeledes påstår professoren at de første kristne ikke hadde noen Bibel. Enhver teolog vet da at de hadde GT både på hebraisk og i gresk oversettelse (Septuaginta). At de første kristne ikke hadde NT før det var skrevet, har vel den jevne bibelleser også fått med seg. Samtidig har nok den første kristengenerasjon vært sterkt involvert i prosessen frem mot et ferdig NT. Allerede et par måneder etter Jesu oppstandelse mottar de mange første kristne "apostlenes lære", Ap.Gj. 2,42 (disippelundervisning ifølge professor  Skarsaune).

Interessant er også den svenske teolog og ekspert på rabbinske tradisjoner i jødedommen, professor Odeberg, i sin påstand om at apostlenes "tjeneste med Ordet" (Ap.Gj.6,4) ikke, som vi gjerne har trodd, dreier seg om forkynnelse og evangelisering, men om tradering av Mesterens ord i muntlig og kanskje begynnende skriftlig form. Lukas antyder i starten av sitt evangelium hvordan han har gått nøye igjennom tidlig stoff fra "øyenvitnene".

Apostelen Paulus’ skrifter, både de vi innehar og andre som vi aner har eksistert, har tydeligvis vært mye i omløp mellom de tidlige menigheter, og de hadde neppe motforestillinger når han hevdet at hans ord også var Guds Ord! (1.Tess.2,13).

At Jesus selv er Guds logos, Guds skapende ord og Guds budskap til oss «in persona», er sentral luthersk lære; Kristus er Skriftens kjerne og stjerne. Men det blir urimelig å sette dette opp mot «det som står skrevet». Det var neppe det Emmausvandrerne lærte av Jesu skriftutleggelse på den første 1.påskedag!

Når professoren så nytter Jesu medfølelse som argument i favør av sitt standpunkt, tør han være på sviktende grunn. Veien blir kort til å anta at Jesus følte og mente akkurat som «meg»! Det blir lite relevans i en debattsituasjon med slik argumentasjon.

Jeg tror vi har mye å lære av Jesu møte med kvinnen som ble grepet i hor, Joh 8: han viste empati, han tilga, men han fastholdt budet, men brukte det ikke til å fordømme, men til å reise kvinnen opp moralsk og gi henne verdigheten tilbake.