Vårt Land ble ikke felt i PFU. Jeg har trodd at aviser gjorde kjent resultatet av saker der man var brakt inn for Pressens Faglige Utvalg. Men det er mulig man bare er forpliktet til det i saker hvor man har fått en kjennelse mot seg. Likevel har jeg merket meg at Vårt Land kunngjorde en frikjennelse for noen måneder siden.

Uansett – etter en måneds tid har man ikke kunngjort resultatet av en sak der jeg hadde klaget avisen inn for utvalget. Mitt ankepunkt var at man ikke rettet en feil i en kommentarartikkel 19.11.19 av redaktør Østrem, ifølge ingressen bl a om hvorvidt førsteamanuensis Eystein Våpenstad hater karrierekvinner. (For ordens skyld: Jeg har aldri truffet Våpenstad, og var ikke i kontakt med ham før PFU ba meg innhente hans samtykke, etter at jeg hadde innklaget feilen i Østrems kommentar.)

Uttalelsen fra PFU lyder slik (VVP er Vær Varsom Plakaten): «Pressens Faglige Utvalg merker seg at klager mener Vårt Land har brutt god presseskikk gjennom å trykke - og la være å rette - en feilaktig opplysning i en kommentarartikkel. Det er imidlertid ikke slik at enhver upresishet medfører brudd på god presseskikk. I det påklagede tilfellet kan PFU ikke se at feilen er av en slik art at VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, er brutt. Heller ikke VVP 4.13, om å rette feil, er etter utvalgets mening brutt.»

Feil er ikke feil. Jeg hadde basert klagen på det man kaller VVP 4.13, og finner det ikke naturlig å kommentere den i relasjon til VVP 3.2. VVP 4.13 lyder slik: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig». Det er altså ikke tale om det PFU benevner 'upresishet', men feil. Jeg kan ikke lese formuleringen på annen måte enn at alle feilaktige opplysninger skal rettes, men det synes som PFUs leseferdigheter ligger på et høyere nivå enn mine.

Den feil som forelå, hadde som bakgrunn at Østrem refererte at en kronikk av Våpenstad, om 'karrierekvinnen' Anita Krohn Traaseth og hennes synspunkter på omsorg overfor barn, var blitt avpublisert på NRK Ytring. Feilen bestod at Østrem hevdet at «… en ny versjon av kronikken har foreløpig ikke kommet offentligheten for øye». Men slik var det ikke – en ny versjon var publisert to dager før Østrem skrev, i et så tilgjengelig medium som Aftenposten.

Min kritikk i 3+1 punkter. Min kritikk mot Østrem og Vårt Land er egentlig på tre pluss ett nivåer.

1. Østrems anliggende er kommunikasjonsformen i samfunnsdebatten, og i den sammenheng hvordan Våpenstad kommuniserer. Her gir hun inntrykk av å være noenlunde nyansert i sin drøfting. Hun gjengir aspekter ved Våpenstads anliggende, men hun bikker over når hun skal konkludere:  Det er muligens akseptabelt å benytte karakteristikken 'absurd smørje' om Våpenstads innlegg, men det spørs om det fremmer kommunikasjon og hever nivået i den offentlige samtalen - den saftige konklusjonen overdøver de mer nyanserte formuleringene.

2. Det er vanskeligere å forstå hvorfor hun i ingressen og med store typer reiser spørsmålet "Hater Våpenstad karrierekvinner?" Selv om hun bruker spørsmålets form, blir dette blikkfanget lett oppfattet som at Østrem mener det er grunnlag for å drøfte spørsmålet (noe hun faktisk ikke gjør - hvorfor reiser hun det da?). Spørsmålet om hat går ikke på Våpenstads kommunikasjonsform, men på hans motiv. At Østrem skriver slik, blir besynderlig i lys av at hun advarer mot en samfunnsdebatt med innslag av "... peronsangrep, sarkasme og vranglesning". Hun satte som overskrift på sitt innlegg 'Trekk pusten før du skyter'. Den oppfordringen hadde hun glemt allerede da hun skrev ingressen.

Disse to temaene egner seg ikke for PFU - det er vel et aspekt ved ytringsfriheten å svekke sitt anliggende om hensiktsmessig kommunikasjon ved selv å bruke sterke ord, og å antyde at motstanderen har usannsynlige motiver.

3. Det tredje nivået er egentlig nokså trivielt, og egner seg for PFU, nemlig det som er nevnt ovenfor, at Østrem feilaktig påstår at det ikke forelå noen ny versjon av Våpenstads kronikk. Her er rett og slett saken at hun ikke hadde oversikt over den debatten hun introduserte Vårt Lands lesere for.

For meg er det et spørsmål om Vårt Lands lesere egentlig hadde behov for å bli orientert om debatten. Det hadde de kanskje, etter at en journalist hadde lokket Våpenstads rektor til å kommentere saken; det var dette som vekket min interesse, jeg har ikke tidligere vært borti at rektorer i høyere utdanning kommenterer de ansattes gjøren og laden. Men når Østrem valgte å kommentere debatten, slik den hadde gått i andre medier, har jeg og andre lesere et rimelig krav på å få noenlunde fullstendig informasjon hva angår faktiske opplysninger.

4. Det fjerde nivået omhandler avisen mer enn Østrem: Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor avisen, etter henvendelse for meg, ikke tok steg for å korrigere feilen. Det hadde kostet så lite - en liten notis.

Det var disse to sistnevnte temaene jeg brakte inn for PFU, primært at Østrem hadde publisert en feil som burde vært rettet, men jeg reiste også spørsmålet om ikke VL burde publisert Våpemstads justerte innlegg. Men ifølge PFU er altså ikke en feil en feil.

Smørje - men hat? Uavhengig av PFUs besynderlige standpunkt mener jeg når VL hadde gått så langt som å karakterisere et innlegg som 'absurd smørje', og med relativt store typer antydet at det var motivert av hat, burde man latt leserne få innblikk i Våpenstads egen fremstilling, slik at man lettere kunne vurdere hva han mente og hva som var hans motiv. Siden det er tale om et annet og senere innlegg, ville ikke leserne ha kunnet vurdere berettigelsen av karakteristikken 'absurd smørje'. Men man ville kunnet se at det er svært usannsynlig at Våpenstads motiv var hat mot karrierekvinner. Hans utgangspunkt var at han har profesjonelle erfaringer med sårbare barn, og reagerte da en relativt fremtredende aktør i et viktig medium leflet med tanken om at barn kunne gå litt for lut og kaldt vann. Forfatteren Kaj Skagen formulerer seg slik, i ingressen til sitt innlegg om saken i Dag og Tid 29.11.19: «Det må ikkje bli tabu å snakke om interessemotsetnaden mellom behova til det vesle barnet og den yngste tenåringen og ambisjonane til foreldra om å nå 'til toppen' i yrkeslivet.» Jeg ville tro dette er et anliggende atskillige av VLs lesere har sympati for.

Når VL ikke gjorde leserne kjent med synspunktene til den Østrem angrep, annet enn gjennom hennes fremstilling, der 'smørje' og 'hat' lett overdøver nyansene, fornemmer jeg at man ikke ønsket at det skulle bli åpenbart 1) at Våpenstad kunne prestere noe annet enn absurde smørjer, og 2) at han neppe hater karrierekvinner. Det hadde nemlig brakt Østrems hardkjør i et ikke helt gunstig lys.

Pressen jager i flokk. Saken er etter mitt skjønn et eksempel på et hovedproblem i pressen, nemlig at man tidvis jager i flokk. Våpenstads kronikk var omtalt i alle de aviser jeg leste i angjeldende periode. Jeg synes VLs redaktører bør tenke seg grundig om før de kaster seg inn i flokken - det er ikke alle ulveflokker man bør slutte seg til. I hvert fall bør de ha oversikt over hva byttet faktisk har skrevet. Og de bør unngå å antyde at byttet er motivert av sterke negative emosjoner.

Ronald Fangen mer enn PFU som standard. Jeg har i ettertid med interesse merket meg at det kan ha skjedd noe i Vårt Land av betydning for denne saken. Da sjefsredaktøren sto foran det nye året, skrev han følgende i det avsluttende avsnittet i en kommentar på selveste på nyttårsaften – setningen er endog løftet fram med rød skrift: «For Vårt Land er det viktigere å ha høy kvalitet på journalistikken enn høyt volum på meningsknappen.» Deretter intoneres avisens grunnlegger Ronald Fangen, med et sitat som riktignok er avgrenset til debatt mellom kristne, før det avsluttes slik: «Vi skal ikke bare tale sant om vår neste, vi skal ta ham i beste mening.»

Jeg tror ikke Fangen ville sluppet gjennom Østrems kommentar av 19.11.19.