Som mitt første innlegg her på verdidebatt,har jeg først og fremst lyst til å dele mitt vitnesbyrd med dere.Jeg er oppvokst i en ikke-kristen familie,men har hatt en bra barndom.Men problemet var at jeg slet med angst og uro i mange år,også i oppveksten.Som vel de fleste gjør når de har den type problemer er å finne en løsning til å roe seg på.

Soim 14 åring begynte jeg å drikke,og fant ut at det hjalp meg ganske godt.På den tiden begynte jeg og noen kamerater å starte et band,og vi spilte litt på forskjellige steder.Som 17 åring bestemte jeg meg for å reise på sjøen i utenriksfart.På den tiden var det fritt fram å drikke,så de 14 månedene jeg var ombord,drakk vi hver dag.

Da jeg km hjem,møtte jeg en nydelig jente og giftet meg med henne.Da var jeg 19 år.Drikkingen ble et stadig større problem,så for å klare å dekke behovet,brant jeg og en kammerat hjemmebrent.Etter en stund,flyttet vi og kjøpte en blokkleilighet.En dag var det to damer som ringte på hos oss.Jeg var ute,så det var min kone som slapp de inn og pratet med dem.

De fortalte at e egentlig skulle inn til naboen,men han lukket ikke opp.Han var også alkoholiker og vi var en del sammen med ham.Det viste seg at disse damene var frelst,og de forkynte evangeliet for min kone.Hun ble ikke en kristen da,men tenkte mye på det.Hun var mye plaget meg angst og frykt.Men en dag hun var alene hjemme,tok hun imot Jesus.

Hun ble en totalt annen person.Frykten og angsten var borte og hun leste stadig i Bibelen.Hver dag fortalte hun meg hva hun hadde ett i Bibelen,og jeg hørte på henne fortelle.Jeg var temmelig nedkjørt den gange,ikke hadde jeg jobb lenger da jeg hadde fått sparken.Hun sa at hun skulle be om at jeg skulle få jobb.Jeg tror det gikk to dager,så ringte min far på døra og fortalte meg at jeg kunne få jobb på en kartongfabrikk.

Jeg begynte å jobbe 2 skift der og likte meg godt.På den tiden brukte jeg noe som heter antabus,det er noen piller du tar slik at du ikke kan drikke uten at du bli veldig dårlig.På et kveldskift opplevde jeg noe merkelig.Det var en stemme inne imeg som talte til meg.Det var ikke i hodt,men i mitt hjerte jeg hørte stemmen.Deb stemmen sa til meg:"Raymond,veien du går på fører deg til fortapelse,men jeg har en bedre veg for deg."

Jeg forsto med en gang at det var Jesus som talte til meg,og da jeg kom hjem sa jeg hva som hadde hent.Jeg sa til min kone at nå må jeg bli frelst.Jeg forsto st det var hennes bønner og forkynnelse som hadde åpnet veien for frelse for meg.Vi gikk ut på kjøkkenet og der ledet hun meg i en enkel frelsesbønn:"Jesus,jeg ber om tilgivelse for alle mine synder jeg tar imot deg i mitt hjerte.Amen". Så sa hun at jeg skulle be om å bli døpt i Ånden,slik at jeg fikk kraft til å leve det kristne livet.

Den kvelden skulle jeg på jobb,og med det samme jeg tråkket ver dørterskelen og ut i gangen,skjedde noe uforklarelig.Det var noe som fòr ut av meg,og samtidig ble jeg fylt av en glede jeg aldrig før hadde kjent.Der og da ble jeg fullstendig løst fra fyll,angst og frykt.Jeg takker Jesus ennå i dag for dette.Dette hente 4,september 1979.Jesus kjørlighet er helt uforklarelig.Det finnes ikke maken.Om du ikke har Ham i ditt liv,da kan d be en enkle bønnen jeg ba.Dette er mitt vitnesbyrd,og Gud er mitt vittne om at dette er sannhet.Gud velsigne alle som leser dette.

Raymond.