Han "snakker ut" om sin nye mannlige kjæreste, om forholdet til eks guttekjæresten og om det ville livet(!) i Los Angeles (LA).

Og, med forsiden som løssalgsplakat , har de trolig lykkes med å tilfredsstille de mange nysgjerrige.

Og stylisten er formodentlig fornøyd.

Men, om Ellinor står det ingenting skrevet.

I avisen som ynder å omtale seg som den mest leste og viktigste i Norge.

Med de dyktigste og mest innsiktsfulle journalistene.Ytringsfrihetens fanebærere og de som uredd løfter frem demokratiske idealer- etter egen oppfatning.

Men Ellinor, hun er glemt.

Fordi hun kjemper for det ufødte livet, og tar avstand fra provosert abort.

Og ide`messig i slektskap med norske samvittighetsleger. De som heller ikke , i praksis, er viet noen oppmerksomhet.

Ellinor, den svenske jordmoren, som sammen med en kollega nylig fikk døra i fleisen av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Fordi hun som jordmor, av helt grunnleggende samvittighetsårsaker, ikke ville delta ved utførelsen av provoserte aborter.

En holdning som så til de grader provoserte svenske helsemyndigheter at hun i praksis fikk yrkesforbud og deretter har sett seg nødt til å søke jobb i Norge.

Tvunget i eksil.

En sak som knapt får det redaksjonelle klikkbaroniet til å heve blikket, mens de saumfarer nok en hjernedød episode av «Paradise Hotel» etter nye viktige hendelser å rapportere om.

Eller gjennom sin reportasjer om den drapsiktede Tom Hagen, med redaksjonelle vinklinger, overskrifter og bilder som sterkt fokuserer på "mistenkelige forhold i saken"- og selv om Hagen på alle måter er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist - allikevel etterlater et umiskjennelig inntrykk av skyld.

En redaksjon som kanskje også ville diltet etter alle som ville dømme den nå avdøde Per Liland ,og som i sin tid nettopp ble dømt for drap.

Han ble i praksis dømt av "alle" og sonet 24 år i fengsel.

Og deretter blankt frifunnet.

Slik prioriter altså Norges største og "viktigste" redaksjon.