Yuri Gagarin inntok lenge førsteplassen når det gjaldt å si noe dumt, men nå konkurrerer preses i det norske bisperådet om denne plassen med dem som uttaler seg om «Israels ulovlige okkupasjon av «Vestbredden»: Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide sa i Stortinget: "Regjeringen er tydelig overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred».
Lederen i bladet SMA- Info har 15. mai i år redegjort for hvordan Stortinget ble villedet av utenriksministeren i spørsmålet om okkupasjon. Lederen er en øyenåpner for dem som ønsker å se.
I de neste 6 måneder frem til det amerikanske presidentvalget i november i år er det ventet at statsminister Benjamin Netanyahu vil innføre israelsk jurisdiksjon over 30% av Judea og Samaria, slik han lovet i valgkampen, og slik regjeringsavtalen den 17. mai med partileder Benny Gantz - og president Trumps fredsforslag fra 28. februar i år, forutsetter.
I tillegg innebærer president Trumps forslag at det innføres en prøvetid på 4 år før undertegnelsen av en endelig fredsavtale med palestinerne finner sted. Hvis palestinske myndigheter nekter å sette seg til forhandlingsbordet med israelerne, eller de viser, etter prøvetidens utløp, at de ikke respekterer inngåtte avtaler, åpner president Trumps fredsforslag for at Israel kan gå videre på egen hånd med å implementere jurisdiksjon over de resterende 70% av de bibelske landområdene, Judea og Samaria.
Under normale omstendigheter kunne man ha ventet at fredsplanen ville ha blitt mottatt med begeistring av det internasjonale samfunn siden planens formål er å fremme fred, ordnede forhold og like rettigheter for israelere og palestinere. Siden 1947, har alle forslag om opprettelse av en jødisk stat, eksklusivt eller inklusivt «Vestbredden», blitt forkastet av den ene part.
Den alminnelige respons fra såkalte eksperter har vært å oppfordre palestinerne til å avvise Trumps fredsforslag. Derfor fordømte palestinske ledere innholdet i forslaget, endog før det var offentliggjort i mediene. Vestlige mediers fordreining av innholdet, har gått ut på å bruke ord og begreper som tydeliggjør Israels onde hensikt med planen.
Redaktøren i Jerusalem Post Caroline Glick skrev den 14. mai på lederplass: «Experts fret (irriterer seg) over what they call Israeli annexation.» Hennes språklige formulering var på samme tid både villedende og treffende i sin beskrivelse av vestlige mediers håndtering av Trumps plan.
Glick skrev i sin bok fra 2014, «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in the Middle East», at Israel kan ikke annektere deler av Judea og Samaria fordi annektering er en operasjon en stat utfører når den militært overtar suvereniteten over et annet lands territorium. Staten Israel har suverene rettigheter til Judea og Samaria i kraft av statens uavhengighetserklæring den 14. mai 1948». De opprinnelige okkupantene, tyrkere og briter, hadde på det tidspunkt i mai 1948 stukket av. Det var araberstatene som militært forsøkte å tilintetgjøre Israel i en krig som varte noen måneder, og som endte uavgjort med bare våpenstillstand. Isolert sett et mirakel!
Caroline Glick skrev på lederplass i Jerusalem Post 14. mai i år: «With its declaration of independence, together with Britain’s surrender of the Mandate it had been granted by the League of Nations to reconstitute the ancient Jewish national home, Israel became the one and only state that acquired sovereignty over all the Mandate’s Territory».
Hvis Israel etter 1. juli i år anvender sivil lovgiving på denne delen av det tidligere britiske mandatområdet, gjør de det i henhold til en rett landet har hatt i mange ti-år. Retten ble slått fast første gang i San Remo-avtalen i 1920, og i tillegg godkjent både av Folkeforbundet i 1922 og av FN I 1945. Israels gjenoppstandelse i 1948, som en jødisk stat, var første steg på veien mot det vi nå aner kan bli fullbyrdet med president Trumps fredsplan.
Stormaktenes intervensjon i 6-dagerskrigen i 1967 forhindret Israel for 53 år siden å fullføre frigjøringen av «Vestbredden». Det er på høy tid at det nå skjer. Frigjøringen er «et must» for Israels sikkerhetsbehov, som FNs Sikkerhetsråd tok høyde for i 1967 med sin Resolusjon 242. I den forpliktet Israel seg til å trelke seg tilbake fra «noen okkuperte områder», som landet også gjorde da det etter noen år trakk seg ut av 90 % av de erobrede områdene på Sinaihalvøya og på Gaza-stripen. Om israelsk tilbaketrekning fra Judea og Samaria før det foreligger en avtale, står det intet i resolusjonen. Men det er hva en hel verden nå krever av Israel.
Joe Biden, den demokratiske kandidat ved presidentvalget i november, har sagt at han vil skrote «tidenes beste fredsplan» og heller støtte to-statsløsningen - hvis han vinner valget. Det forenkler valgets kval for mange jødiske og evangelikale kristne velgere, som ikke alltid har likt president Donald Trumps stil.