Kan vi være kristne i et Europa, med endret politisk landskap? Ja, det kan vi. Den kristne kirke har alltid måtte kjempe med å være 'i verden, men ikke av verden'. Det er mye arbeid som kan gjøres. Kristendommens betydning måles ikke bare i antall.

Av

Olav Hovdelien skriver på Dagen debatt mandag 8.juni en refleksjon over kristendommens stilling i Europa. Han har kalt innlegget sitt: Er Europa kristent? Han går særlig igjennom en bok skrevet av den franske samfunnsforskeren Olivier Roy. Problemene startet i opplysningstiden, men særlig er det tiden i fra seksti tallet som viser forfallet. Tegnet på forfall i kristen tro, måles i synet på abort og kjønnsnøytral ekteskapslov, synkende gudstjeneste besøk og fallende gudstro.

Det har vært kristendomsfiendtlige krefter i sving i Europa siden ateisme utviklingen i Frankrike og England på attenhundretallet. 1886 kan settes som en dato, da ‘The Victoria Institute’ ble stiftet i England, med blant annet hensikt til å motarbeide anti-kristelig filosofi. Men ideene fra opplysningstiden ble ikke uten videre sett på som fiendtlige. Tvert imot. Den Bibel-tro Hardanger prosten Niels Hertzberg så på trykkefriheten som en gave fra Den Hellige Ånd. Han innførte også koppevaksine i sin stift (Kilde Dag Kullerud: Bibelen, boken som formet vår kultur 2016).

Den mest leste bok i Norge på 1600- tallet og 1700- tallet, var den tyske presten Johan Arndts Fire bøker om den sanne kristendom. Der hevdes; «det gjelder å være kristen ikke med ord, men i gjerning og sannhet. Mange har kunnet bruke både Ord og Sakrament uten å bli et hår bedre. De falske kristne dekker seg bak denne bruken, eller føler seg sikre» (Dag Kullerud: Bibelen, boken som formet vår kultur). Hvor kristent var Europa/Norge på 1600 til 1700- tallet? Det kan man også spørre om. Johan Arndts bøker fikk stor betydning for Hans N. Hauge, og har fortsatt gyldighet i dag.

Hovdelien kritiserer de lutherske biskopene for at de, når de uttaler seg i det offentlige, handler det mest om politiske spørsmål, klima og migranter. Men når han konkretiserer frafallet fra kristen tro, da er eksemplene også politiske spørsmål, som synet på abort og den nye ekteskapsloven.

Professor i systematisk teologi ved UiO og katolikk Werner G. Jeanrod har latt seg inspirere av den norske kirke sitt motto: «Mer himmel på jord». Det fikk ham til å fundere: Hvordan kan Guds rike komme gjennom oss? Jeanrod hevder: «Bare når vi ser hverandre, også det eller dem vi helst ikke vil se. Vi har et filter foran våre øyne som siler ut det vi ikke er komfortable med. Vi ser derfor ikke våre sanne omgivelser. Det er et problem, for vi kan bare være nestekjærlig om vi også ser sannheten» (kilde katolsk.no).

Til slutt: Den Libanesiske presten Fadi Daou sier følgende: «Troen min forteller meg at selv om jeg er den eneste kristne i et rom, er Guds kongedømme likevel til stede. (…) Skal jeg vente til kristne er en majoritet for å tro på det? (Magasinet Stefanus nr. 1 februar 2020)» . Ha en god kristen dag!

kirke
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig