Det er dommedag. Også i mitt liv. Revisjonsstans – som det heter på fagspråket mitt; Bergverksdrift og dynamisk kvalitetssikring. I (sol)skinnet er jeg på Vestlandet. Nærmere bestemt Kvamskogen.  I (sol)sinnet et helt annet sted. Nyter et nytt liv. Etter at fastlegen for fire år siden får mistanke om at helseplagen jeg har slitt med siden puberteten, kan skyldes for høyt stoffskifte. Og sender meg til utredning.

Etter å ha hanglet med og gjort så godt jeg til enhver tid har maktet både som student og yrkesaktiv, får jeg som «49’er» lønn for strevet: Studiefinansiering for resten av livet – uten deadlines. I velferds- og/eller arbeidgjørfri-staten heter det uføretrygd. Borgerlønn er langt mer menneskeverdig.

Som antatt i Rikstrygdeverket, uten verken portefølje eller forpliktelser, finner jeg det for godt lete etter den egentlige årsak til en av vitenskapens største og uløste gåter: Hvorfor kvanteteoriens univers er uforenlig med Einsteins relativitetsteoriers. Noe jeg lykkes med etter nær 5 år – etter å ha saumfart menneskenes religions, filosofi-, vitenskaps- og kulturhistorie til bunns. Matematikkens – medregnet.

Å finne ansatte eller ansvarlige ved UiB eller kongerikets øvrige institusjoner som ønsker å bedømme løsningen, har ennå ikke lykkes meg. Enhver virker til å se seg best tjent med at løsningen på uoverensstemmelsen, og følgene av den, aldri kan eller må finnes. Også slike som fortsatt beretter om den slags i vitenskapelige tidsskrift og andre media – BT og Dagen inkl. I «adventstiden» finner det for godt å gjøre meg bedre kjent og fortrolig med Kongeriget Norges Grundlov. Den som jeg ved oppnådd myndighetsalder, får stemmerett i kraft av. Denne fra 17. mai 1814 som årlig feires – med pomp og prakt.

I (sol)skinnet og tidsregningen e.Kr. er jeg på Kvamskogen og Vestlandet, men altså ikke i (sol)sinnet. Der er jeg på sjelevandring i andre enden av vår tidsregning. Nærmere bestemt i Jødelandet. Slik også på tur ned fra et fjell i himmelranden – sett fra hytten. I Bergen og Vestlandet er fjellet kjent som Såta. Som Sinai, i Jerusalem og Jødelandet. Under utfluktens nedstigning passerer jeg først Komediebakken.

Oppkalt etter hyttebyfolket fra (j)ødelandet i dalstrøkene nedenfor. Landingsplassen. Deretter (ski)kirkegården – på sletten under. Ved broen til en velholdt sæter – kalt Negerlandsbyen, av byfolket – står en mann og venter. Mannen undres på hvordan oppstigningen er, den veien jeg nå er kommet ned.

Etter en kort ordveksling ytrer mannen at landet er i krig – og spør om jeg er med i Motvind. Han er i opprør over velferdsstatens salg og rasering av natur – med mer. Kun for å sikre seg og sine naboers fremtid i kongeriket. Nå lydrike av det tredje. Stålunionen som «das Volk» ryddet tomten for. 8 tiår i forkant. Nå EU. Svarer som sant er, at jeg har mottatt invitasjon. Har allerede hentet frem «Don Quijote» fra bokhyllen.

Ytrer meg deretter enig i hans bedømmelse av fariseer-/velferds-staten. Men at veien til fred, frihet og selvstendighet for hver enkelt av kongerikets innfødte og ufødte, bør gå gjennom gjenoppliving av 17. mai-grunnloven. Ikke minst bestemmelsen om forfatningsrettslig ansvarliggjøring av høyesterettsdommere, stortingsrepresentanter og statsråder som ikke i ett som alt, tenker og handler i overensstemmelse med lovens opprinnelige ånd eller formål og prinsipper. Og som dermed gjør seg til landssvikere i grunnlovsrettslig forstand. Bestemmelsen er nedfelt i § 86. Det er da også enhver offentlig tjenesteyter sin strafferettslige plikt å ikke adlyde slike. Dette følger både direkte og indirekte av Straffelovens 2. kapittel. For meg er altså gjenreising av Riksretten – hver enkelt av kongerikets innfødte og ufødte sitt alt overordnede rettsvern mot allerede nevnte – den minst ufredelige veien videre.

Mannen gir uttrykk for å ha hørt om Grunnloven, men er ikke blitt gjort forsvarlig kjent eller fortrolig med den verken i skolen eller senere. Svarer da at jeg kan gi ham en kort innføring i lovens opprinnelige ånd og prinsipper. Vilkår som medlemmer av Stortinget under ingen omstendigheter verken kan endre eller medvirke til å bryte, ifølge lovens siste paragraf. Deretter inviterer jeg til vennskap på fb. Han rekker meg hånden. Jeg tar vare på opplevelsen av et tillitvekkende fast håndtrykk og fortsetter nedstigningen.

Blir gående å tenke. TENKE på at hvis mine ytringer overfor mannen jeg møtte medfører riktighet, er det den nye Riksadvokatens grunnlovsrettslige plikt å kreve full revisjonsstans av Statens offentlige virksomhet i kongeriket. Statens virksomhet, lederskap og generalforsamling kan like lite ustraffet ture frem – høyt hevet over lov og orden – som en hvilken som helst annen juridisk person i kongeriket.

I så fall bør han også utstede arrestordre på alle medlemmer av høyesterett, storting og regjeringer etter statskuppet i 1884 – levende som døde. Dette som medfører at Jødelandets regjeringsform også blir kongerikets. For deretter å holde dem internert. Inntil hun/han har fått sin sak avgjort i Riksretten.

Inntil videre bør Staten settes under administrasjon. Under Hans Majestet Kongen alene – hver enkelt innfødt og ufødt sin personlige stedfortreder i statsråd. Enhver skatt og avgift som virker grunnlovsstridig, bør kjennes ugyldig og opphøre – bompenger medregnet. Enhver stats- eller annen offentlig tjenesteyter bør permitteres umiddelbart og innvilges borgerlønn – begrenset oppad til kr 400.000 årlig. Med mindre det kjennes uforsvarlig av hensyn til hver enkelt innfødt og ufødt borgers liv og helse.

Merkostnader i anledning revisjonsstans og borgerlønn bør dekkes av Statens pensjonsfond utland.