Åpent brev til klima-og miljøvernminister Sveinung Rotevatn

Bakgrunnen for dette brevet er ditt svar i Dagsnytt atten den 26. juni i debatten om systemendring, der du sier at vi lever av å selge varer og tjenester til hverandre. Hvis vi ikke gjør det, går vi konkurs. I “Opprop for systemendring”, har 75 samfunnsprofiler skrevet at det må til en dialog om vårt økonomiske system.

Du sier deg enig i at vi har en klima- og naturkrise. Videre poengterer du at det må til tøffe politiske grep for å løse krisen og at det liberale demokratiske systemet med en blandingsøkonomi vil løse utfordringene. Du ser ingen grunn til at vi skal sette oss ned i studiesirkler, men heller at vi handler ut fra den konkrete situasjonen.

Ettersom du er minister, Sveinung Rotevatn og sitter med makt som kan sette i gang utredninger, vil jeg gi deg et perspektiv fra året etter at du ble født.
Venstres Opplysningsforbund gav ut boka " Økokommunen - tenk globalt handle lokalt" i 1988. Boka var redigert av meg, og den inneholdt innlegg fra 7 forfattere foruten meg, med beskrivningar av hvordan en økokommune skapes i det liberale demokrati. Du har et særlig ansvar for dette perspektivet ettersom du også er kandidat til å bli Venstres nye leder.

Arne Fjørtoft, som var leder i Venstre da boka ble skrevet, gav sin fulle støtte til mitt arbeid med økokommuner dengang, og han skrev på bokas omslag:

“Boka om økokommunen lærer oss å forstå korleis vi gjer politikk om til handling. Det fortel oss om eit prinsipp som kan virke nytt, men som ikkje er anna enn ein betre måte å utvikle oss sjølv og samfunnet på. Det gir håp for framtida.”

Boka konkluderte med en ny økonomisk modell for lokalsamfunnet, en økologisk økonomi som kunne skapes gjennom å bruke det vel etablerte dobbelte bokholderi som metode.
I stedet for å regne kun i kroner og øre, kan man sette opp et regnskap etter ressursenes sirkulasjon i lokalsamfunnet. Dette ressurs- og balanseregnskapet tar utgangspunkt i naturens økologiske system og at det realøkonomiske kretsløpet er underlagt naturen. Dette regnskapet har et drifts- og et balanseregnskap slik som i en bedrift. I driftsregnskapet er det forbruk og produksjon, og i balanseregnskapet er det tilgang og gjeld. Det blir for langt å skissere hele regnskapet her, men under gjeld står det blant annet "Klima- og naturødeleggelser". Med andre ord, risikoen for global oppvarming var allerede dengang erkjent.

I boka er det også beskrevet en modell av naturens kretsløp, realøkonomiens kretsløp og symboløkonomiens (pengenes) kretsløp, det vil si det som vi i dag kaller sirkulær økonomi.

Da tankene i boka ble presentert på en konferanse om økokommuner, uttalte en nestor i norsk miljøvernforvaltning, Erling Vindenes, dengang representant for Miljøverndepartementet følgende: - "Du er ti år for tidlig ute med ditt ressurs- og balanseregnskap, Eirik Myrhaug." Dette var i 1988, og det har gått over 30 år siden dengang.

Du som minister har selvfølgelig ikke ansvar for at det ikke har skjedd noe vesentlig nytt siden den gang. Men du erkjenner at vi står overfor store lokale og globale utfordringer gjennom klima - og miljøkrisene. Du sier at vi lever av å kjøpe og selge varer og tjenester til hverandre, men med et ressursregnskap vil vi se at vi lever av naturens økologisk kretsløp. Vi lever av hvordan dette kretsløpet forvaltes pluss det arbeid vi gjør i det realøkonomiske kretsløp. Pengene er til for at det økonomiske kretsløp skal reguleres i forhold til den faktiske virkelighet. Forestillingen at vi lever av å kjøpe og selge varer fra hverandre, bygger på en imaginær forståelse av virkeligheten. Dette imaginære synet på virkeligheten ligger også bak at økonomien i det rådende systemet stadig må vokse for å unngå at bedrifter går konkurs og arbeidsplasser forsvinner.

En imaginær virkelighet er avhengig av tro. Men tro kan forandres, og det er godt belyst i boka “Sapiens, en innføring i menneskehetens historie” av Yuval Noah Harari.

Vi trenger et nytt perspektiv på vår økonomiske virkelighet, et nytt kart å styre etter. Dette er forklart i boka "Økokommunen - tenke globalt handle lokalt."

Med dagens datateknologi kan det enkelt skapes en applikasjon til benyttelse på vår smarttelefon. Når vi går i butikken, kan vi da skanne inn en vare og se hvilke konsekvenser varens produksjon har på naturens miljø. Det har vært en stor utvilking av digitale redskaper, for eksempel til kartlegging av biologiske arter, men et helhetsbilde mangler, et helhetsbilde som knytter sammen økonomi og økologi.

Klima-og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn, jeg håper du vil finne frem boka fra Venstres arkiv og få i gang en utredning for å skape et ressurs-og balanseregnskap. Jeg stiller gjerne opp med ideer til en slik utredning.

Med vennlig hilsen

Eirik Myrhaug

(pioner for Økologisk Økonomi i Norden)