Tor B. Jørgensen beskrev i et innlegg i Vårt land for en tid siden konvertittsaken til det afghanske ekteparet som nå sitter i kirkeasyl i Hønefoss kirke. UNE mener at ingen av ekteparets historier er troverdige, men her skal jeg ta for meg det UNE hevder om kvinnen.
Jørgensen skriver: Hun har beskrevet sin konverteringsprosess på en selvstendig og tydelig måte og bruker blant annet kvinners manglende rettigheter i islam som en viktig årsak til konverteringen. UNE hevder at dette viser at konverteringen begrunnes strategisk. Hvoretter nemndlederen finner det opportunt å føye til: «Det bemerkes at likestilling mellom mann og kvinne i det vesentlige er resultat av en sekulær utvikling».
Jeg oppfatter dette slik at UNE mener konverteringen er strategisk, grunnet nemndlederen sitt syn på sekulariseringens betydning for likestilling. Men er det helt utenkelig at en muslimsk kvinne kan komme til å se forskjell på kristendommen og islam angående synet på kvinner? På et misjonsmøte i Misjonssambandet for noen år siden fortalte en taler, om en kvinne i fra Iran som var kommet til Norge for å få hjelp til å bli kristen. Hun hadde lest nettutgaven av Bibelen, og sett at Jesus behandlet kvinner og menn likt (hun fikk senere opphold i et annet nordisk land).
Bente Nilsen Lein skrev en avhandling i 1978 om Kirkens holdning til den borgerlige kvinnebevegelsen gjennombrudd i 1880 årene. Hun skriver at Camilla Collet ser på Kristus som «en sann kvinnebefrier, som har opphevet avgrunnen mellom mann og kvinne og dermed opprettet et likhetsforhold mellom kjønnene som man nå måtte vende tilbake til». (Kilde: Dag Kullerud, Bibelen, boken som formet vår kultur 2016). Halvor Moxnes skriver i boken 'Historien om det nye testamentet' at Gal 3,28 ble tidlig brukt av feministiske lesere av Bibelen i det nittende århundre. Han nevner Elizabeth Cady Stanton som skrev The Womans Bible i 1895. Moxnes skriver også at denne utviklingen (i protestantiske kirker) mot likestilling mellom kjønnene startet i de nordlige og vestlige deler av verden, men den er nå tatt opp også av kvinnebevegelser i kirker i sør. Med andre ord, likestilling i Norge kan ikke uten videre antas å skyldes i hovedsak en sekulær utvikling.
Brosjyren: ‘Veiledning om fellesbønn hjemme’ som Islamsk Råd Norge delte ut i vår, tyder ikke på at endringen av kvinners situasjon i Norge de siste femti årene, har hatt noen betydning for kvinnesynet til IRN.
Nemndlederens vurdering må derfor sees på som båret fram av et bestemt historiesyn, som allerede i utgangspunktet utelukker at den refleksjonen som kvinnen har gjort kan være troverdig. Det betyr et problem for rettsikkerheten.