Olav Edsinger, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, legger i en artikkel i Dagens nettside fra 12.08 frem et 10-punkts program for hvordan du kan bli en «revolusjonær kristen».

Du kan lese Edsingers korte debattartikkel her.

Programmet Edsinger anbefaler gir etter min mening et godt bilde på hvordan den rådende offentlige kristendom søker å legge den troende under Loven  og lar den være læremester/rettesnor for den frelste kristne.

Denne loviske kristendom ser på Jesus som vårt forbilde og som vår lærer og mener at nærmest alt i evangeliene og Bibelen ellers også er adressert til den kristne i dag, uten å skille mellom de ulike tidshusholdningene. Israels profeter taler også direkte til oss i dag , mener de, og Jesus og apostlenes budskap til datidens og endetidens Israel, er det som skal forkynnes til etterfølgelse for den kristne i dag. Men vil de være Jesu etterfølgere, så må de vel selge alt de eier og forlate sin familie,slik som apostlene. De må reise rundt og helbrede de syke og gjøre de samme under som apostlene og Jesus gjorde for å overbevise de som ikke tror. Videre måtte vel de fleste apostlene lide martyrdøden for sin tro også.

Edsinger fremhever endatil Bergprekenens moral og etikk og mener tydeligvis at den bør være rettesnor, underforstått et krav og mål for den kristne også dag. Stakkars den kristne som skal prøve å etterleve denne etikken som krav til den frelste i dag. Det skal bli frustrasjon og nederlag på nederlag dersom en vil være ærlig med seg selv. Lite skjønner Edsinger at Bergprekenen skal bli jødenes tusenårsrikes grunnlov i endetiden. Da har de jødene som lever i dette riket på overnaturlig sett blitt i stand til å etterleve denne etikken. Loven er blitt skrevet inn i deres hjerter.

Edsingers foreslåtte 10-punktsprogram representerer etter min mening en teologi som setter mennesket i sentrum: Hva jeg bør og skal gjøre som troende. Men kristendommen er ikke som andre verdens religioner. Den spør ikke mennesket om dets karma, men om mennesket tror på frelsesverket/evangeliet . Det Jesus har gjort for mennesket. Å være en «revolusjonær» kristen er nettopp noe så radikalt som å stole på hva en annen har gjort for mennesket og menneskeheten, og ikke stole på hva du selv kan gjøre for å få del i noe du hverken har fortjent eller kan gjøre deg fortjent til. Først da kan du frelses når du selv har erkjent at du ikke kan gjøre noe ved egen innsats for å oppnå frelsen. Og den frelstes liv er også av nåde.

Edsinger fremsnakker at vi må sette av mer tid til bønn og faste- og betale tidend, men det blir galt når han nevner i samme slengen at dette skal gi oss noe fortjeneste hos Gud. Gud griper ikke direkte inn i våre liv eller verdenssituasjonen i dag på samme måte som i GT og evangeliene . Gud har sagt det han har på hjertet til oss i sitt ord.

Bønn i dag er først og fremst takksigelse. Vi skal ikke be som hedningene, til faste tider og gjentatte bønneritualer. Vår bønn er først og fremst lydløs takksigelse som kommer fra hjertet. Takke bl.a. for det vi har fått i frelsen . Et tilbud og en gratis gave i Nådens tidshusholdning hvor Gud har gjort det mulig for alle som ser på seg selv som en fortapt synder å få del i den vilkårsløse frelse uten noen som helst tilleggskrav enn det å komme til tro. En tro og frelse som ingen kan ta fra oss , uansett hvordan livet ellers blir. Paulus sier at vi skal be uavlatelig i ånden. Det kan ikke være med ord, men det som kommer lydløst fra hjertet- uten ord. Repetitive bønner og ritualer hører hedningene til.

Edsingers intensjon som kirkeleder og generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen med dette 10-punktsprogrammet kan ikke jeg granske eller dømme om . Men det har som resultat at det legger et åk på den troende. Det åket Paulus forbannet og advarte sine menigheter om at når vi er frelste av nåde uten lovgjerninger, søker noen(kirkeledere/menighetsledere ) igjen å legge sin menighet under Loven og det medfølgende menneskepålagte åk som for det meste dreier seg om moralisering og maktutøvelse overfor menighet uten bibelsk grunnlag som gjelder for vår tidshusholning- den frie Nådes tid.

Dette kan lett lede til ekstrem-kristendom vi ser eksempler på i vår tid- og ikke sjelden med ekstreme og triste resultat. Kanskje det hadde vært bedre for kirkeledere å oppfordre medlemmer til selv å lese Bibelen og studere den Jesus selv utvalgte til å være vår apostel og lærer i evangeliet og til å fullføre Jesu ord til oss i Nådens tid, nemlig Paulus.

Ikke minst å ha fokus på å spre det internasjonale nådeevangelium som representerer et revolusjonerende budskap og fremtidshåp for enkeltmennesket og menneskeheten og som ikke dreier seg om moral , lydighet,krav og regler, men et gratis tilbud om frelse og evig liv uten at du trenger å være noe eller gjøre noe for å få del i denne frelse, men komme til tro på det Jesus har gjort for deg som fortapt synder. Vi kan ikke opparbeide vår egen rettferdighet over for Gud slik den religiøse ønsker. Gjennom frelsesverket har vi fått del i Kristi rettferdighet, helt ufortjent for den som er i Kristus, som Paulus sier. Kirkeledere hevder også dette, men er ofte snare til å blande lov og nåde for den frelste.

Det er Paulus som er vårt eksempel i troen, og det er han som er vår lærer i dette frie nådeevangeliet og i den frie Nåde som oppdrar oss til å kjenne og gjøre Guds vilje etter den nåde vi selv har mottatt. Erdingers 10 punktsprogram forholder seg mest til den gamle pakt til jødene, slik jeg ser det. Kanskje det derfor  er behov for en aldri så liten revolusjon blant kirkeledere som ønsker å gjeninnføre Den Gamle Pakts lovkrav til sine menighetslemmer.

Skape dårlig samvittighet hos troende er nokså mange av dem i alle fall eksperter på.