Jeg skal fatte meg i korthet og påpeke en svakhet og en utfordring i teksten din.

Svakheten er at du avviser det du fremmer som ateistenes argument mot eksistensen av en god gud, med at ateistene i fravær av en gud heller ikke har en kilde til moral. Her har du gått over en bro som ikke bærer tyngden din. Det er forsket mye på moral i dyreriket, ikke minst hos sjimpanser og andre av våre nære slektninger. Det er også mye teoretisk forskning om vilkår for evolusjon av moral ved hjelp av naturlig seleksjon, og dette er det skrevet mange bøker om. En kort oppsummering av denne forskningen er at moral lar seg selektere på linje med alle andre kognitive funksjoner, som vennlighet, aggresjon, intelligens, etc. Dernest vil naturlig seleksjon ikke føre til moralsk perfekte individer. Typisk vil det oppstå en «dobbeltmoral» der individet reagerer sterkere på dårlig oppførsel hos uvenner enn hos seg selv og sine venner. «Splinten og bjelken» er akkurat hva naturlig seleksjon ville ført til.

En utfordring er at du lar den gode gud slippe lett fra rollen som «vokter av hagen». Du skriver som om naturen har gått sin gang etter skapelsen, med vekt på individenes frie vilje. Dette kan være vanskelig å harmonisere med «ikke en spurv til jorden uten at Gud det vet». Kunne en gud som er aktivt til stede i sitt skaperverk ha laget vennligere mennesker som fortsatt har fri vilje? Vi som blir født, er et svært lite utvalg sammenlignet med alle egg- og sædceller våre foreldre kastet inn i lotteriet. Man kan lett tenke seg at skaperen kunne puffe evolusjonen i en ønsket retning ved at det ikke er helt tilfeldig hvilke foster som starter på veien mot livet. Vi ser ingen tegn på en slik puffing, verken i vår art eller i andre arter. Dette er bare ett eksempel på muligheter som en skaper har til å vokte sin hage uten at de som bor i den føler sin frihet innskrenket.