Amankwah kommenterer SIANs markering i Bergen der det bl.a. skjedde at lederen Lars Thorsen ble slått ned. Hun ønsker at motdemonstrasjonen skulle vært annerledes. Hovedanliggendet synes å være dette: «Jeg kunne ønske at vi ble oppfordret til å organisere oss heller enn å ‘ignorere’.»

Så fortsetter hun: «Jeg kunne ønske at ingen hadde følt at det var nødvendig med en voldelig konfrontasjon.» Hva mener hun med det? Var det nødvendig å bruke vold fordi motdemonstrasjonen ikke var lagt annerledes opp? Jeg synes uansett at Amankwah burde tatt avstand fra voldsbruken.

Så ønsker hun videre at «vi hadde kommet sammen på forhånd» og «satt opp deilige spillelister» med musikk fra mange land. Det høres hyggelig ut, men når det handler om planlegging av en motdemonstrasjon og hun også vil «fikse et sinnsykt høytaleranlegg», så aner vi hva denne musikken skulle brukes til. Om dette kan kalles voldsbruk er vel et definisjonsspørsmål, men i vårt samfunn er det uansett ikke opp til enhver å sette inn fysiske midler for å hindre lovlige demonstranter i å framføre sitt budskap.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man best skal forholde seg til ytringer og handlinger man finner sjikanerende, krenkende osv., som f.eks. når noen vil sette fyr på koranen eller trampe på den. Jeg tror det er mest hensiktsmessig å ikke møte opp ved SIANs markeringer. Det behøver ikke bety det samme som å ignorere dem. SIAN provoserer for å få oppmerksomhet, men hvis bare deres egne støttespillere møter fram, blir det en forholdsvis liten flokk, og de får knapt nok en notis i avisene etterpå. Møter det hundrevis og tusenvis av motdemonstranter og SIANs folk også blir angrepet med tomater og steiner og kanskje blir regelrett slått ned, får de en veldig publisitet.