Professor Jarl Giske skriver:
"Kunne en gud som er aktivt til stede i sitt skaperverk ha laget vennligere mennesker som fortsatt har fri vilje? Vi som blir født, er et svært lite utvalg sammenlignet med alle egg- og sædceller våre foreldre kastet inn i lotteriet. Man kan lett tenke seg at skaperen kunne puffe evolusjonen i en ønsket retning ved at det ikke er helt tilfeldig hvilke foster som starter på veien mot livet. Vi ser ingen tegn på en slik puffing, verken i vår art eller i andre arter. Dette er bare ett eksempel på muligheter som en skaper har til å vokte sin hage uten at de som bor i den føler sin frihet innskrenket."
La oss teste utsagnet:
For å kunne teste, setter vi opp noen premisser.
*1 Gud er immateriell, tidløs og romløs.
*2 Gud er allmektig (evner til å kunne påvirke alt må være minimums krav)
*3 Gud er god
*4 Gud er rettferdig.
Menneskelig tanke perspektiv kan være å se det utfra behag, ro, kjærlighet, positive ting.
La oss gå tilbake i tid til det som ifølge bibelen er de 2 barna til Adam og Eva. Den ene heter Kain, den andre Abel. Vi kjenner til historien hvor eldstebror Kain (blir vel også å oppfatte som første fødte person i verden i følge Bibelen) drepte Abel. Kain ble dermed også første morder i verden.
I innlegget jeg postet, hevdet jeg at Gud var opphavet/årsaken til vår eksistens/kosmos, jeg hevdet også at Gud må være en god Gud, og jeg hevdet at Han er en rettferdig Gud.
Gud kunne ifølge deg, ("Man kan lett tenke seg at skaperen kunne puffe evolusjonen i en ønsket retning ved at det ikke er helt tilfeldig hvilke foster som starter på veien mot livet") valgt at en annen sædselle eller annet egg vært befruktet, og at f.eks Hans vært født og unngå at Kain ble født, siden han tross alt ville falle for fristelsen å drepe. Problem løst?
Så går vi frem til nåtid for å se om konsekvensene fortsatt er like.
Ola og Kari har vært sammen i lang periode, de har prøvd alt de kan å bli foreldre, men uten hell. Ola og Kari oppsøker en spesialist og får høre at de kan hjelpe dem med å bli gravid med å ta en sædselle fra Ola og ett egg fra Kari og befrukte de utenfor kroppen, for deretter å sette inn ett (eller flere, har i denne sammenheng ingen betydning på poenget) i kroppen til Kari. Etter en stund viste det seg at Ola og Kari ventet barn.
Her møter vi på (minst) 2 problemer. 1: "Ingenting er samme ting", eller for å vise til sædsellene, den ene sædsellen er ikke den andre. Legen skal plukke ut 1 sædselle blant la oss si 300 millioner sædseller. Enten må Gud da ifølge din teori, påvirke legen til å ta ut presist den sædsellen blant de 300 millionene for at "riktig" sædselle skulle bli plantet i egget, dette ville i så fall vært brudd på legens egen frie vilje til å ta ut den han objektivt ville eller ønsket å bruke (eller den han tilfeldig plukket ut) .
2: En kan ta steget og si at Gud burde forsikret seg om at alle som ble født ville være egnet til forplanting på egenhånd. Du ville med stor sannsynlighet oppnådd meget stor oppmerksomhet med et slikt utsagt, som ville kunne tolkes dit hen at personer som ikke på egenhånd kan forplante seg, ei heller burde vært født. Det tror jeg ikke du professor ville ha på din CV.
I neste eksempel bruker jeg både fiksjon og realitet. Hugh ble født 23 mars i 1816. I 1844 giftet han seg med sin kjære Jane, i 1848 med Grace. Han fikk barn med begge.
(for å vise poenget, nå fiksert/oppdiktet hendelse)
La oss si at Hugh ikke alltid var en "snill" mann, la oss si at han drepte ett av sine nyfødte barn bare fordi barnet hadde en medfødt skavank, en ikke så helt umulig tanke på den tiden. Dette ville betydd at Hugh var en morder, nå kunne jo Gud ha valgt at Hugh ikke ble født, selvsagt kunne Han det. Men hvilke følger ville det ha fått? Den ene sønnen til Hugh, la oss kalle han Alexander, født 6. august 1881, da var faren egentlig ikke lengre noen ung mann, men 65 år gammel, noe som var langt fra ungdom i den tiden. (/slutt på oppdiktet hendelse)
Alexander skulle vise seg å bli meget viktig for verden, Alexander Fleming var mannen bak penicillin.
Da tilbake til ditt argument, Gud kunne vært mer selektiv i hvilke fostre som vært til. Men Gud kan jo blande seg inn på flere områder uten at det går utover vår frie vilje? Hvem kan si med sikkerhet at Han ikke gjør det? Eller hvem kan si med sikkerhet at det er enten klokt eller godt hvis Han gjør det?
Og dermed MÅ en kunne komme med ett oppfølgingsspørsmål til deg: Hvor ville du at Gud skulle blande seg inn, hvem skulle ifølge deg ikke ha rett på liv, selektiv reduksjon på fysisk handikappede, selektiv reduksjon på feil adferd, selektiv reduksjon grunnet ekstra kromosom, eller hva mente du kunne være en måte å blande seg selektivt inn uten å la det gå ut over fri vilje, og hvilken sin fri vilje vil en ikke belemre?
For å vise til et par mulige ganger Gud har blandet seg inn, ingen beviser, ingenting som sier at Han faktisk har gjort det, men som en hypotese.
Under den kalde krigen har vi i dag fått opplysninger på at klokken faktisk var mye nærmere 12 en de "fem på tolv" som det tidligere vært sagt, kan det hende at Gud faktisk blandet seg inn?
La oss hypotetisk si at Gud har blandet seg inn i corona epidemien som i dag herjer rundt om i verden. Er det en mulighet for at viruset uten Guds innblanding også hadde tatt livet av mye mer barn?
Nei, svar på dette vil en aldri få, men mennesket vil ei heller aldri forstå Gud fullt ut!
Du nevner dette med moral, og henviser også til dyreriket og mennesker. Siden du nevnte dette med at Gud kunne blande seg inn i selektiv forplantelse, må en vel kunne konkludere med at moral i mennesket ikke er en kontingent sannhet men en sannhet som hadde kunnet forandres.
Vi kunne tenkt på tanken om det hadde vært mulig for Gud å skape en verden med mennesker med en annen modal. Samtidig må en også kunne tenke tanken om at Gud ved en annen verden, kanskje annet kosmos hadde hatt mulighet til at dyreriket også oppførte seg annerledes en hva det gjør i dag på jorden, en kan faktisk hevde at det må også innad i dette kosmos være mulig for Gud at det er skapt dyreliv på en annen planet med dyr som har annen naturlig evne en hva som er på jorden i dag. Hvis dette er en mulighet, for Gud, å skape liv på en annen planet eller annen tenkelig planet i dette eller tenkt kosmos, vil ikke argumentet med dagens oppførsel i dyreriket på jorden ha liten eller ingen påvirkning på argumentet at Gud må bestå, og med oppfølgings argument, Gud må være god?
En kan kanskje hevde at en ikke finner bevis på Guds eksistens i naturen. Men hvorfor skulle en måtte finne beviser på Guds eksistens i selve naturen? Hvis Gud har skapt tid, rom og materie, må ikke Gud da være utenfor tid, utenfor rom og immateriell ? Gud finner en nok ikke i naturen, ei heller tror jeg at en skulle ønske at en fant Gud i naturen, men det gir jo ikke svar på hvorfor naturen består. Naturen som er materie må ha blitt laget/skapt av immateriell, ingenting kan jo skape seg selv. Thomas Aquinas (1225-1274) var inne på nettopp det temaet.
Tilbake til kriterium nummer 1. Gud er immateriell.
I kristendommen er det slik at de som tror skal leve evig på en ny himmel og ny jord. De skal til himmelen. Her møter vi på ett problem, tid, rom og materie, så for å kunne skildre hva som i tilfelle skal til denne himmelen, vil det vel trolig kunne hevdes at Gud også i mennesket har lagt inn noe immateriell , la oss for enkelhet gi dette immateriell et navn, la oss kalle det sjel.
La oss hypotetisk si at Guds første prioritet er å "redde/verve" denne sjelen og at materie dermed automatisk faller til andre plass eller enda lengre ned. Da kommer spørsmålet på nytt, hva bør Gud gjøre for å innfri godhet med behold av fri vilje?
Enkel tanke:
La oss si at Per er en fattig mann, med tro på denne Guden. Han ber Gud om hjelp, og vinner lørdagen etterpå 50 millioner på lotto. Livet til Per snur selvsagt opp ned, og lidelsene er (i hvert fall i første øyekast) over. Per "lever livet" og glemmer Gud. Bør Gud da unngå at Per vinner i lotto, sjelen er jo fortapt? Bør Gud la Per vinne, men med makt påvirke Pers frie vilje? Bør Gud finne en annen løsning?
Spørsmålet nå er vel heller i hvilken kategori skal Gud måtte vise sin godhet, rettferdighet, i oss mennesker som materie eller sjelens immateriell tilstand?
Har Garth Brooks her ett poeng i sangen hvor han synger "En av Guds største gaver er ubesvarte bønner"?
Valgte å svare med eksempler, får heller sette meg ned å svare mer metafysisk på innlegget Ondskapens Nødvendighet hvis det viser seg å være nødvendig.