«Apostelen Matteus var ikke kristen» kunne vi lese i vårt land den 17.9. I forskningen sier man nå at det ikke finnes «noe belegg for å si at Matteus var kristen», opplyser professor Anders Runesson. Det var underlig å lese.

Av

I flg. Ap.gj. 11,26 ble disiplene, de som trodde på Herren Jesus, ganske tidlig kalt «kristne». Ordet kommer av Kristus, den greske oversettelsen av Messias. Disiplene var altså slike som trodde på Messias, nærmere bestemt at Jesus var Messias. Når så et av høydepunktene i Matteus-evangeliet er at Peter sier til Jesus at «du er Messias, den levende Guds Sønn», da skulle en tro at vi trygt kan si at Matteus er kristen.

Jeg tror Runesson både har rett i og grunn til å påpeke at Matteus var jøde, at vi har fått det nye testamente fra jødene, at ideen om Jesus som Messias er jødisk og at kristne bør ha større respekt for jødedommen i teologi og dialog. Likeså at vi ikke må prøve å avgrense oss fra jødene. Men samtidig må en vel kunne slå fast som et faktum at de kristne helt fra begynnelsen hadde en tro som var vesentlig annerledes enn den som flertallet av jødene hadde, ettersom de trodde og hevdet at Jesus var Messias.

Runesson sier bl.a. at man i dag tenker at det er troen på Jesus som skiller jødedom og kristendom, men at på Matteus’ tid «var det å våge alt og tro på Messias derimot uttrykk for en sterk jødisk tro.» Jeg kan ikke se at dette er et argument mot å se et skille mellom jødedom og kristendom også på den tid. Det de kristne hadde lært om Messias, forventningen om at Messias skulle komme osv. var naturligvis dypt jødisk, men at Jesus fra Nasaret var den lovede Messias, det sto i skarp motsetning til den rådende Messias-troen blant jødene.

I hvilken grad Jesus, Matteus, de andre apostlene osv. representerer jødedommen og i hvilken grad de bryter med den, er et stort og vanskelig tema som ikke jeg er kompetent til å utdype, men jeg tror det er riktig å regne med begge disse aspektene, og begge må tas på alvor. Et eksempel som Runesson nevner, bekrefter det. Han siterer det Jesus sier til den samaritanske kvinnen (Joh. 4,22): «Frelsen kommer fra jødene.» Når så kvinnen forteller om sin tro på at Messias kommer, sier Jesus: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Så kan en drøfte om det er riktig å si at kristendommen erstatter jødedommen. Også dette er et mangesidig og vanskelig spørsmål, som jeg ikke skal begi meg videre inn i. Det handler både om språkbruk og om hvordan vi forstår jødedommen og kristendommen. Antakelig er svaret både nei og ja. Fordi jeg mener det i en viss forstand også er ja, tror jeg også det er riktig - og respektfullt mot begge parter - å si at det handler om to religioner.

livssyn
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig