I sitt innlegg i Verdidebatt 16.09.20 retter Julie Schjødth-Jovik flere inngående spørsmål til Mikael Bruun: «Hva er det med kvinner som gjør dem uegnet til prester?»

Av

Og Julie Schjødth-Jovik spør videre: «Hva er da forskjellen mellom kvinner og menn som gjør at kvinner ikke kan være prester? Har kvinner mindre intelligens? Feil kropp eller stemme? Manglende dømmekraft? Eller manglende autoritet? Hva er det gode Gud vil ved at bare menn skal være prester?»

Det gode svaret hun etterlyser, fikk hun noen dager senere. I Verdidebatt 22.09.20 viser Ida Marie Bruun til en kronikk av Sofie Braut (VL 07.09.20) og peker på at i slike spørsmål som f. eks. embetsforståelse, begynner vi kristne ofte i feil ende. Hva om vi heller begynner med hva vi egentlig tror om ekteskap, seksualitet og kjønn?

La meg da like godt fortsette med å sitere Ida Marie Bruun ordrett:

«Hvis vi begynner med hva vi tror om ekteskap, seksualitet og kjønn, ser vi at i den kristne tro er dette hellige og avgjørende forhold. Gud har innstiftet ekteskapet som et bilde på sin kjærlighet til sitt folk. Mannen som et bilde på Kristus, og kvinnen som et bilde på Guds hellige, vakre brud; kirken. Gud har skapt oss som mann og som kvinne, for å speile mangfold og enhet slik vi ser den i Treenigheten. Han har skapt orden i kaoset, fordi Han er en fredens Gud.» 

Amen! Jeg slutter meg helhjertet til Ida Marie Bruuns ord.  Når Julie Schjødth-Jovik spør om hun er rett ordinert, er det nettopp her hun må lete etter svaret. Det store flertallet av verdens kristne gjennom historien og videre også i dag holder dette som en skatt og et lys i det mørket fienden hele tiden vil legge over vårt kjønns betydning for innsikten i evangeliet.

Ida Marie Bruun viser til selve inngangsteksten til Skriftens store mysterium, Kristus som brudgommen og Kirken som bruden (Ef 5,21-33). I denne Skriftens mest sentrale tekst om det kristne ekteskapet åpnes porten inn til korsets og forsoningens innerste hemmelighet. På korset gir Kristus sitt liv for sin brud. I nattverden samles vi her og nå om det hellige bryllup og det himmelske Lammets bryllupsmåltid på en foregripende måte.

Hele Skriften er et kjærlighetsdrama og ekteskapsdrama fra begynnelse av. Fra Adam og Eva og ekteskapets innstiftelse går dramaet videre via Høysangen og Jesu første tegn i bryllupet i Kana. Og det ender i den endelige avsløringen av Kirken som bruden i slutten av Åpenbaringsboken (Åp 21,9). Vi er på vei til det hellige bryllup og den evige bryllupsgleden, ikke som gjester og ikke som brudgom, men som Kristi brud. Mannen fra Nasaret er brudgommen. Og brudens kjønn er bestemt av Gud selv. Hun er ikke en mann, men en vakker og verdig kvinne.

I dette kjærlighets- og ekteskapsdramaet er derfor kjønn helt avgjørende om vi skal lære Brudgommen og oss selv, Kirken, å kjenne. Gud skapte oss til hankjønn og hunkjønn for å gi oss det sanne bildet av seg selv. Gud er kjærlighet. Som kristne menn og kvinner er vi skapt som ikoner på Kristus og menigheten og døpt til hver dag å leve midt det store mysteriet apostelen Paulus peker inn mot i Ef 5,21-33. Ingen hadde dypere innsikt i det kristne ekteskapet som inngangsport til Kristi mysterium enn apostelen Paulus. Han er verdt å lytte til!

I dette store mysteriet finner mann og kvinne seg selv i hjem og menighet. Jeg forstår det slik at det er dette Ida Marie Bruun prøver å si oss. Vi begynner i feil ende når vi i dagens debatt uten videre går rett inn i de enkelte stridsspørsmålene omkring menn og kvinners liv i menigheten. Vi kan ikke hoppe over alt det som følger av det kristne ekteskapets store mysterium vi er døpt til å leve i. Vi må gå langt dypere i spørsmålet om kirkens embete enn dagens mediedebatt tillater.

Etter min mening har Julie Schjødth-Jovik nå fått et knakende godt svar av en av sine medsøstre i Kristus. Ja ikke bare hun, men også alle andre, som med utgangspunkt i den overfladiske «kvinneprestdebatten» leter etter den dypeste grunnen til at mannen ikke nok en gang (slik han gjorde så skammelig i Edens hage) kan svike sin kone og løpe fra det tunge ansvaret og korset det er å bære stolaen etter Kristus i Guds menighet. Den treenige Gud skapte oss til mann og kvinne i ekteskapet da han skulle åpenbare sitt innerste vesen for oss. Som Kristus elsket Kirken og gav seg selv for den, slik skal mannen elske sin kone og gi sitt liv for henne. Herfra åpenbares evangeliets mysterium for oss – fra hjemmet til menigheten. Herfra kan vi også utlede vår embetsforståelse på Bibelens dypeste grunn.

kirke
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig