I Vårt Land 24. september imøtegår Øivind Benestad regjeringens forslag om å innlemme «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» i straffeloven § 185. I likhet med Benestad mener jeg forslaget må avvises av hensyn til ytringsfriheten. Hans kritikk bør imidlertid suppleres på et par punkter.

«Kjønnsidentitet» viser til den opplevelsen et individ har av eget kjønn uavhengig av biologiske kjennetegn, mens «kjønnsuttrykk» viser til måten individet viser sitt opplevde kjønn overfor omgivelsene. Alle mennesker kan sies å ha både en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk. Men lovforslaget innebærer å gi strafferettslig vern kun til én gruppe - transpersoner - på dette grunnlaget. Dette er helt i tråd med dagens utforming av § 185 som er gruppeselektiv og dermed også diskriminerende.

Om paragrafens ordlyd skriver Benestad: «Én sak er å true, eller å fremme hat og forfølgelse. Men hva betyr det å «forhåne» eller «fremme ringeakt» overfor noen på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk?» Benestad setter med rette spørsmålstegn ved begrepene «forhåne» og «fremme ringeakt» - begreper ingen kan gi en presis definisjon. Men det samme gjelder «fremme hat». Og hva menes egentlig med «fremme forfølgelse»? Vil det si å oppfordre til vold - eller kanskje trakassering? Det blir rene gjetninger. Og viser «true» til det å true med «straffbar atferd», slik de rene trusselparagrafene omhandler? Alt i alt er § 185 gjennomført vagt formulert, og den er ledsaget av helt utilstrekkelige forarbeider.

Benestad undres med rette over hva slags ytringer om transpersoner som vil bli straffbare dersom § 185 utvides. I lovproposisjonen (s. 67) står det: «I flere dommer nevnes utsagn som ‘oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser’ og utsagn som ‘innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd’ som eksempler på hatefulle ytringer som rammes av straffeloven § 185.» Det er viktig å få frem hele dette bildet. For at en ytring skal kunne rammes av denne paragrafen, må den være «kvalifisert krenkende». Dette uttrykket oppfattet Høyesterett tidligere som en oppfordring eller tilslutning til en såkalt integritetskrenkelse. Men i senere år har Høyesterett også benyttet en annen tolkning av «kvalifisert krenkende», nemlig «en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Parallelt med denne nye tolkningspraksisen er terskelen for straff etter § 185 senket.

I en av ferskeste dommene på dette området har Høyesterett uttalt (med henvisning til «løpeseddeldommen» fra 1981 som omhandlet ytringer om islam og muslimer): «Høyesterett la her til grunn at det må ses hen til om ytringene retter seg mot trosretningen eller mot menneskegruppers egenskaper og adferd. Dersom det påstås kriminell adferd i en gruppe eller gruppen omtales på fordømmende måte, vil grensene for hva som er straffbart, raskt kunne være overtrådt» (mine kursiveringer). Den som ytrer seg om transpersoners «egenskaper» eller «adferd» - på en måte som noen oppfatter som «fordømmende» - kan dermed komme til å bli dømt etter § 185 om transpersoner beskyttes av den. Gitt paragrafens flytende begreper blir dette svært krevende vurderinger for politijurister og dommere - vurderinger ingen faktisk er i stand til å foreta på rettsstatlig tilfredsstillende vis. Og den allerede svært betente «transdebatten» blir ikke akkurat lettere å føre hvis deltagere også frykter å bli straffet for å uttrykke sine meninger.

Det er all grunn til å advare mot den foreslåtte paragrafutvidelsen. Men vi bør gå ett skritt videre: Selve § 185 må nå oppheves.

Innlegget ble refusert av Vårt Land. 

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet ”Fjern ’Rasismeparagrafen’!” (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)