Frivillige organisasjoner er blant de viktigste ressursene i rusforebyggende arbeid, både lokalt og nasjonalt. Organisasjonene er leverandører av sosiale tilbud og aktivitet, men innehar også viktig kompetanse som kommuner og andre aktører bør benytte seg mer av. Bruker- og pårørendeorganisasjoner spiller viktige roller både i politikkutformingen på feltet og gjennom sine ulike tiltak og likemannsarbeid.

Av

De siste årene har konkurransen om de offentlige tilskuddsmidlene økt, både når det gjelder tilskudd til frivillig rusforebyggende arbeid og til bruker- og pårørendeinnsats. Dette er begrunnet i at flere aktører har kommet til, uten at tilskuddspottene er økt vesentlig. Det er mange oppgaver å løse, og mangfoldet bidrar til at flere finner et tilbud som ivaretar deres behov og interesser.

Koronasituasjonen kan forsterke den allerede harde konkurransen om tilskuddsmidler. Behovet for frivilligheten på feltet øker. Uforutsigbarheten vi alle føler på, kombinert med økende arbeidsledighet og trangere budsjetter, kan sette allerede sårbare grupper i en enda vanskeligere situasjon.

Organisasjonene på feltet må gis en ramme og en rolle i å øke forebyggingsinnsatsen blant barn og unge, samt til å løse aktuelle hverdagsutfordringer for sårbare grupper, som for eksempel å tilby aktiviteter og sosial støtte til sårbare familier og tilby meningsfull aktivitet etter soning eller behandling.

Det er stor interesse fra organisasjonenes side for å ta tak i problematikken, men mulighetene blir begrenset på grunn av manglende økonomisk støtte. I tillegg er inntektssituasjonen for mange frivillige organisasjoner mer utrygg enn på lenge.

Actis ber derfor politikerne om å øke støtten til frivillig sektor på rusfeltet.

politikk
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig