Norge behøver et kraftfullt KrF

Jeg mener at landet vårt trenger et kraftfullt Kristelig Folkeparti. Akkurat nå er partiet i en meget viktig fase etter flere år med intern uro og kamp mot «sperregrensen». Nå det gjelder å løfte partiet, vinne tilbake velgere og vinne nye velgere. Det kjennes som et alvor, nesten et «vinn eller forsvinn» foran valget om et år.

I disse dager nomineres kandidater til Stortingslisten. Hvert lokalparti er med på høringsrunder og i slutten av november vil hvert fylke vedta sine representative lister. Hvilke navn som bekler de øverste plassene vil bestemme mye for valgutfallet. Kandidatene må være i takt med partiets verdier og største velgerpotensial, det kristne Norge i bred forstand. Samtidig behøves en bredde av kandidater; i alder, kjønn, geografi, og ikke minst en tydelig politisk profil og ulik kompetanse. De skal også ha evne til å kommunisere og nå fram til velgerne med sitt budskap.Samtidig er programkomiteen i gang med utkast til nytt program for 2021-25. Hvilket program partiet skal gå til valg på i 2021 er selvsagt enormt viktig. Det må tegnes et visjonært bilde av hva slags samfunn KrF vil bygge, og samtidig tilpasse programmet praktisk politikk i vår tid.

Krf har en del vanskelige år bak seg. Nå er det stor vilje i partiet til å se framover og gjenreise partiet som et som et parti langt over sperregrensen. Men det er noen viktige forutsetninger, slik jeg ser det.
For det første må partiet ikke glemme sin historie og spesielle rolle i norsk politikk. Kristen-Norge er i dag mye mer mangfoldig enn da partiet ble startet på 30-tallet av mennesker på kne i bønn med et sterkt ønske om at KrF skulle være et lys og salt i landet. Selv om det først og fremst er den kristne kirkes oppgave å være lys og salt, må ikke partiet legge til side den kraft som finnes i den opprinnelige visjonen. Krf har uten tvil en stor oppgave som et «annerledes parti» bygd på varige verdier hentet fra Bibelen. På den basis vil partiet bevare og hente kristne velgere og også andre grupper som ønsker et land som ikke fjerner seg fra historien og den grunnvoll landet er bygd på. Vinner partiet disse kan prosentene bli mange! «Kristen-Norge» er uten tvil KrFs kjernemålgruppe, og forholdet til den kristne kirke i bred forstand må pleies uten at KrF skal ta stilling til alle mulige teologiske spørsmål.

Vi har i Norge en «haugiansk arv» hvor kirke og samfunn, vekkelser og politiske bevegelser, har bygd dette landet hånd i hånd. I Sola kommune har vi bygd nytt rådhus, og ny kirke ferdigstilles i disse dager. Mellom rådhuset og kirken er det festplass og kirketorg. Et vakkert bilde på hvordan det norske samfunn er bygd gjennom generasjoner. Selv om KrF må være tydelig på at det er et politisk parti og ikke en menighet, må partiet vektlegge historien i en tid som blir mer og mer historieløs. Vi har ikke bare en «kristen kulturarv», men dette landet har en kristen «tros- og kulturarv». Det håper jeg kommer tydelig fram i nytt partiprogram. Trygg på dette kan vi møte det mangfoldige «nye Norge» med takknemlighet, stolthet og toleranse.

Jeg tenker på KrFs oppgave som en plog i det politiske Norge og i samfunnet. Både spisst og bredt. Ikke en spydspiss, men en plogspiss. Det ligger i selve navnet. «Kristelig» står for plogspiss og «folkeparti» handler om bredde. KrF må ikke miste tydeligheten på sine verdier. Alle kommer ikke til å stemme KrF, men menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er verdier som står seg til alle tider og må omsettes i praktisk politikk i den tiden vi lever. Og så må partiet huske at også saker en taper, kan vinne velgere!
De gode og viktige sakene står i kø! Krf skal ikke være et talerør verken for «erkekonservative» eller «ekstremliberale». Styrken ligger i balansen og tydelighet på partiets verdier. Til de som mener partiet har blitt for utydelig; meld dere inn i partiet og ta aktivt ansvar. Norge behøver et kraftfullt KrF.