Statsviteren Francis Fukuyama publiserte i 1992 den mye omtalte boken The End of History and the Last Man. Èn av bokens sentrale idéer var at de liberale demokratiers fremmarsj var uungåelig, drevet frem av teknologi og informasjonsdeling.
Fukuyama ser dog ut til å ha undervurdert de autoritære regimenes evne til å kontrollere informasjon, inkludert på nettet. Utviklingen de siste årene har vært urovekkende, med regimer som finner stadig nye metoder for å overvåke, sensurere og kneble det frie ord.
De store “brannmurene”
Autoritære regimer er avhengige av å kontrollere informasjonen som befolkningen tar til seg via ulike medium, enten det er snakk om TV, internett eller bøker. Noen av regimene har gått hardt til verks gjennom opprettelsen av såkalte brannmurer - som kontrollerer all informasjon i den digitale eteren.
I Kina har den digitale brannmuren fått et kallenavn: "The Great Chinese Firewall" - et metonym som spiller på den kinesiske mur.
Sensuren av innhold er så vidstrakt at befolkningen knapt kan lese noen artikler på utenlandske sider som omhandler tema knyttet til ytringsfrihet eller demokrati.
Det er ikke bare kineserne som lever under et strengt sensurregime. Den samme praksisen påvirker innbyggere i en rekke andre land, være seg i Russland, Tyrkia, Iran eller autoritære afrikanske stater.
VPN gir et lysglimt av håp
Et lysglimt finner man i bruken av vpn teknologi, et navn som er oversatt fra begrepet "virtual private network". Dataprogrammet hjelper brukere omgå sensur og blokkeringer på nett der selve mekanismen er enkel å forstå. ITavisen sin definisjon av vpn-tjenester er et program som skyver nettrafikken gjennom et eksternt lag av databaser (servere), for på den måten å kunne skjule hvilke nettsider brukeren egentlig besøker.
Myndighetene vil i så tilfelle bare se at brukeren besøker IP adressen tilhørende selve tjenesten - uten å vite hvor trafikken finner veien etterpå. Verktøyet sørger samtidig for å kryptere kommunikasjonen - som igjen gjør det vanskeligere å overvåke hvilke data som fordøyes av brukeren.
VPN er ett av de få verktøyene demokratiforkjempere har tilgjengelig for å omgå brannmurer og sensur i illiberale stater. Beviset på det så man i kjølvannet av Kinas overtakelse av Hong Kong tidligere i år. I takt med at Kina strammet inn på innbyggernes demokratiske rettigheter økte salget av vpn dramatisk. Utvalgte forhandlere meldte om en salgsøkning på mellom 700-1.200% - noe som illustrerer hvor viktig teknologien har blitt for de som ønsker ytringsfrihet og fri tilgang til informasjon.
Kina har heller ikke ligget på latsiden og ser ut til å forstå hvilken trussel teknologien utgjør. Myndighetene har de siste årene fengslet flere selgere av vpn tjenester, med lange fengselsstraffer.
Sensuren har også kommet til Norge
Norge er og forblir et liberalt demokrati og staten kan ikke på noen måte anklages for å sensurere meningsutveksling. Vi har likevel sett en utvikling de siste årene der lovverket tilspisser seg, særlig når det kommer til fildeling av medieinnhold.
Tjenester som PrimeWire, PopCorn Time og PirateBay har blitt blokkert etter påbud fra norske domstoler. Nå står også sanksjoner mot utenlandske bettingsselskaper på trappene, i form av potensielle DNS-blokkeringer.
Det er en vanskelig balansegang å følge når en skal måle folkets rett til fri informasjonsflyt opp mot åndsverksloven eller spillmonopolets begrensninger. Norge ser ut til å ha taklet denne utfordringen på en akseptabel måte, enn så lenge. Faren er at man trekker disse føringene for langt ved å sensurere innhold kun fordi andre finner det støtende eller nedverdigende.
En oppsummering
Mange (inkludert undertegnede) har trodd at internettets fremgang ville skape en mer åpen og friere form for meningsutveksling. Etterpåklokskap viser at dette var en naiv innstilling.
Autokrater over hele verden ser ut til å ha knekt den digitale koden for å kontrollere innbyggernes bruk av internett. Inntil videre kan det hele minne om en katt og mus lek - der partene gjør sitt beste for å hente inn motpartens forsprang.
Lystglimtet er at vpn programmer ser ut til å holde ytringsfrihetens dør på gløtt - Enn så lenge.