Skal kirken tie?!

Da profeten og dommeren Debora hadde vunnet en overnaturlig seier over kananeerkongen som i 20 år hadde undertrykt folket, kritiserte hun kraftig de stammene som "rådslo lenge ved bekkene", "holdt seg i ro på den andre siden av Jordan", som "drygde ved skipene" og de som "holdt seg ved vikene", mens andre "satte livet på spill på høydene der striden stod" (Dommerboken kapittel 5). Hun kritiserte passiviteten og etterlyste engasjement og handling mot urettferdigheten.

Er det ikke dette Norge gjør nå? Vi diskuterer, venter, drøyer og holder oss i ro mens mennesker som flykter fra forfølgelse, mishandling, tortur, tvangsekteskap, tvangsrekruttering til krig, kidnappinger, voldtekt og drap for sin tro eller annen diskriminerende grunn drukner i Middelhavet eller holdes fanget i leire ingen barn skulle vokse opp i. De reiser over Middelhavet fordi Norge og EU har sperret alle lovlige og trygge reiseruter for mennesker på flukt, med visumregler og avtaler med nabostater og medlemsstater, piggtrådgjerder, grensevakter og kystvakter. Disse avtalene pålegger grensestatene så og si alt ansvar for asylsøkerne som kommer til Europa.

De som overlever både forfølgelsene og flukten og tror de kommer til en trygg havn, blir sittende fast i overfylte leire med mangel på mat, rent vann, toaletter, klær, tepper, madrasser, trygghet, adgang til legehjelp og mulighet til smittevern. De får ikke lov til å reise videre på grunn av regler og avtaler hvor vi frasier oss ansvar for til og med de som skulle lykkes i å komme så langt som til Norge. Noen som kommer til Europas kyst sendes også tilbake på sjøen i utrygge båter, til Tyrkia eller til Libya i en menneskerettsstridig praksis som rapporteres i stadig større grad (Budbringeren fra helvete og Alarmphone.org bl.a.), men som hverken politikere, media eller kirken hever sin røst om.

Er det politisk å si noe om dette? Eller er det rett og slett medmenneskelig? Personlig skulle jeg gjerne lest rapporter fra en budbringer fra himmelen - for jeg tror ikke Gud vil vi skal tie om urett som begås mot mennesker som søker vår hjelp mot undertrykkelse, vold, fare og lidelse.

Jeg leser i Vårt land at nestlederne for Unge Høyre og KrFU mener kirken helst skal tie når det gjelder asylsøkere og flyktninger i Moria, fordi budskap som «50 er ikke nok» og «Skjerp deg Erna» i deres øyne var for politiske, nedsettende og polariserende. Det ser ut til at dere mente slike budskap skulle overlates til politikerne og holdes utenfor kirken.

Hva syntes Debora om at så mange satt passive på sidelinjen og ikke kjempet mot undertrykkelse og for rettferdighet? Hun fordømte dem - og roste de som risikerte livet i kampen. Hun var en profet - og hun var også en dommer. Skulle hun ha vært stille siden hun var en profet? Var ikke profetene de første til å tale om sannhet og mot urettferdighet? Hva sa Jesus hans oppdrag var i sin programerklæring i Lukas 4 - var det ikke blant annet å sette undertrykte fri?

Kjære ungdommer med all deres styrke og iver, politiske ledere i ungdomsparti til regjeringspartier, jeg ber dere, ikke prøv å dempe de røstene som hever seg for å støtte de svake og for at Norge skal ta inn over seg at vi har medmenneskelige og folkerettslige forpliktelser overfor flyktninger. Disse forpliktelsene kan vi ikke lempe over på Hellas og Italia eller oppfylle ved å sende penger eller legeteam. Vi kan heller ikke stole på at EU finner en løsning på før det rett og slett er for sent for mange.

Vær heller blant de som går foran i kampen for de forfulgte. Hold dere informert om bl.a. forfølgelse av kristne verden over. Dere har en unik posisjon som gir dere mulighet til innflytelse - bruk den, som dronning Ester, som risikerte livet ved å tale for og berget hele folket sitt!