«Oslo-avtalene fra 1993 og 95 er ærekrenkende», hevdet Caroline Glick i en kommentar, «The Oslo blood libel is over». Den ble publisert for 9 måneder siden i Jerusalem Post, tre dager etter fremleggelsen av president Trumps fredsplan den 28. januar 2020: Hun er prisvinnende columnist, og forfatter av bestselleren fra 2004 "The Israeli Solution: A One-State Plan for Peace in the Middle East".

Av

Hun kommenterte situasjonen som oppsto etter at statsminister Benjamin Netanyahu og de fleste lederne på den politiske høyreside i Israel støttet president Donald Trumps fredsplan da den ble fremlagt i januar i år. Kommentaren hennes ble publisert etter den historiske begivenheten som fant sted i Washington DC. Hun skrev at fredsplanen er «århundrets avtale for fred mellom Israel og palestinerne».

Statsminister Netanyahu og hans politiske støttespillere deler hennes positive oppfatning av fredsavtalen. De vet mer om planens innhold enn folk flest, og avviser kritikken fra ytterliggående sionister på den politiske høyreside i Israel. Disse er ikke fornøyd med at bare ca. 30% av «Vestbredden», (Judea og Samaria), har fått grønt lys av presidenten til å bli «annektert» på et eller annet tidspunkt i en uviss fremtid.

Derfor mener de at planen i sin helhet bør forkastes. Partiet Yamina med sin religiøse sionistleder Naftali Bennett, deler dette negative syn på planen. Han var forsvarsminister i Netanyahus forrige regjering, og er en alvorlig utfordrer for Netanyahu hvis det blir nyvalg i nær fremtid.

De som tar seg tid til å lese Trumps fredsplan nøye, vil oppdage at den er et speilbilde av Oslo-avtalene fra 1993 og 95, som krevde at Israel skulle vise sin fredsvilje med landavståelser til palestinerne. I Trumps fredsplan har kravene blitt snudd på hodet. I stedet for at Israel blir avkrevd å vise sin gode vilje, blir det i Trumps plan krevd av palestinerne at de må vise sin oppriktige aksept av fredsprosessen, og det må skje i løpet av en periode på fire år, dvs. innen neste presidentvalg i USA i november 2024.

Hvis prosessen/aksepten uteblir, vil president Trump gi grønt lys for israelsk «annektering» av hele «Vestbredden», gitt at han fremdeles er president i USA etter å ha vunnet presidentvalget den 3. november i år. Denne seieren henger imidlertid i en tynn tråd, og forklarer Naftali Bennetts skepsis til fredsplanen. Planens skjebne kan bli avgjort på valgdagen i november.

«When you read the Trump plan closely, you realize it is a mirror image of the Oslo Accords. Rather than Israel being required to prove its good will, the Palestinians are required to prove their commitment to Peace», skriver Caroline Glick i sin kommentar, som viser at også hun er en varm supporter av presidenten og hans fredsplan.

I et intervju i Dagen 29. januar 2020, uttaler Kjell Magne Bondevik at «president Trumps Midtøsten-plan er fullstendig dødfødt». Den tidligere statsminister og Israel-venn reagerte kraftig på fredsplanen som president Donald Trump og statsminister Benjamin Netanyahu presenterte 28. januar. «Hans partikollega i KRF, Dagfinn Høybråten, deler hans syn på saken. Det viste han i forbindelse med arrangementet «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» som ble markert 20. - 27. september i år.

Dagfinn Høybråten frontet i år «Kirkenes verdensråds» arrangement med et innlegg på Vårt Lands verdidebatt, underskrevet av 11 kristne ledere i norske kirkesamfunn og kristne organisasjoner.

Han skriver: «Hvis annekteringen av C-områdene på Vestbredden gjennomføres, vil det bety slutten på muligheten for en levedyktig fremtidig palestinsk stat. Og dermed slutten på håpet om en tostatsløsning, som var det ultimate målet for Oslo-avtalene». Bondevik, Høybråten og kristenlederne har ikke tatt inn over seg at Oslo-avtalene og tostatsløsningen faktisk ble lagt død med Trumps fredsplan 28. januar  i år.

Caroline Glick avslutter sin kommentar i Jerusalem Post på en eksaltert måte: «Under «Oslo», Israel had no interest in taking the initiative. Every "step forward" was a set-up. Tuesday (28. januar 2020) Trump ended the 27-year nightmare. »Oslo» is the past. Sovereignty is now. We were like dreamers. The time has now come to give thanks for the miracle and get on with building our land.»

Bondevik, Høybråten og kristenlederne bør lytte til Caroline Glick før de uttaler seg om indrepolitiske forhold i USA og Israel. Hun har vokst opp i USA, og har bodd halve livet i Israel, og gjort karriere som meritert kommentator i den israelske samfunnsdebatten. Hun peker på årsaken til at en hel verden, anført av de palestinske lederne i Fatah og Hamas, sammen med den politiske venstresiden i Israel og kristenledere i den vestlige verden, helhjertet og samstemt dømmer Donald Trump og hans fredsplan nord og ned. «Presidenten» ser ut til å kjenne Bibelens løfter til det jødiske folk bedre enn både kristenledere og tidligere topper i KRF.

Den politiske venstreside er frenetiske i sine forsøk på å redde Oslo-avtalene, som de har innsett er i ferd med å bli kastet på den historiske skraphaug - hvis president Trumps fredsplan får internasjonal tilslutning. 

«Der hører de hjemme», sa KrF-politikeren, Kåre Kristiansen allerede i 1994 da Nobels fredspris ble tildelt Yasser Arafat. Sannhetens øyeblikk har ennå ikke gått opp for alle kristenledere i Norge

 Amerikanske velgere avgjør med sine stemmesedler den 3. november om Oslo-avtalene havner på skraphaugen og dermed virkeliggjør mirakelet: gjenopprettelsen av Eretz Israel. Jøden Caroline Glick hadde grunn til å bli eksaltert etter publiseringen av Trumps fredsplan.

politikk
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig