Mange store endringer pågår i vår tid. Året 2020 er et kronår i den forstand at sies er astronomisk i samme posisjon som sist Jesus kom. Dvs at man kan kryssjekke enklere mange ting ang. det opprinnelige som var gitt fra Guds side å ha som markeringstider i sin syklus samt overfor mennesket. Alle skulle gjøres eksakt slik det var i det himmelske Tempel, jfr. det som var overgitt til Moses. Templets utforming samt høytidenes plassering samt den første tid som refereres i de 5. bøker omtalt som Moses´ historiebøker ang. vår opprinnelse, er de vesentligste orienteringsparametre. I tillegg kommer Salmenes bok som en oversikt over kong Davids tid og dens utfordringer og hans bønner og innsikt gitt ham å ha, pluss noen tilleggspersoner. Inklusive de profeter som pekte frem mot oppfyllelsen og den voksne brud.

Vil Kirken ved det ta imot Sannheten om hva og hvordan ting skjedde, og være villige til å endre det som endres bør - og klargjøre, samt omdefinere sin del likeså det som trengs en endret forståelse av?

Hvordan kan man vite at Bibelen har åndelig og historisk troverdighet, og hvor går skillet mellom det som kan tolkes og revurderes, versus det som er fast som Nordstjernen og urokkelig? 

Det året Jesus avsluttet sin tjeneste i Jerusalem med å presenteres som Messias og la seg hylle som det, er et vannskille i verdenshistorien. Både pga presentasjonen, adressering av læren lokalt og fremfor presteskapet, rettsaken og dens forløp med gransking samt eksponering av de ulike ståsted, - inklusive den påfølgende oppstandelse sett av mange og gjeldende også mange flere enn Jesus -  Samt kulminasjonen på den 50 dag=Pinsedag fornyet og forsterket, ved at Ånden ble utgydt over lekfolket samlet foran Guds ansikt den aktuelle høytid; Ånden som møtte Lærens konsentrat i Loven, de 10 grunnstatutter kalt bud.
Han er den som av Kirken er anerkjent som den fulle oppfyllelsen av grunnlagsmønsteret i den både omtalte profane samt profetiske tid i forkant. Fra Begynnelsen til Enden. Pinsedag forstått som Enden på Guds frelseshistoriske åpenbaringsverk.

De foregående 3 elementer Gud beviser sin eksistens og handlekraft ved, er altså 1) en mann, Abraham og løftet om den ultimate sønn i Isak; sønn av Sarah hans ungdomshustru - og dennes vilje til gjensvar.
Deretter 2) folket som sådan - fra tiden i utgangen fra Egypt og historiens klimaks foran Guds hellige berg Sinai, der kun Moses og de 70+3, kunne delta i måltidet oppå fjellets topp med Faderen/det himmelske. Ennå kan man ane konturene av hva som skjedde bare ved å se AlLaws-fjellet nordvest i Arabia - vel kjent for muslimer og de senere år funnet og dokumentert ved flere. De fysiske uttrykk for Guds arm og dens historie omtalt, er overveldende i seg selv å se geografisk. Man skjønner Guds allmakt enda mer.
Tilsist 3) Plasseringen av høytider fra Gud YHVH, som er analogt med den menneskelige fosterutvikling, ang. tid samt tilsvarende innhold åndelig sett.
Dvs konkret: Høstfesten samt Vårfesten m/ 1-22 dager hver, samt Pinsedagene som noen steder feires som en ukes tid.
I den jødiske tradisjon markeres det sekulære halvår på høsten, samt det religiøse på våren. Overlappende dog. De ble imidlertid å feire utgangen som et helt folk - der de som ville gå med sammen spiste av lammeofferet og dermed unngikk sin egen førstefødtes død mot slutten av tid med naturkatastrofer i form av dom over avgudsdyrkelse som alternative konsekvens.

En ytterligere markering, er rededikasjonen; det jøder feirer som en tilleggsmarkering jfr. benevnelsen Hanukkah, der historien omtaler massiv kamp og 3 års "landflyktighet" for de prester for Gud som tok til motmæle ang. den tilsvining av alteret samt en annens hode og lære satt opp i stedet, i det som var avsatt/helliget til Guds innerste rom: Det Aller Helligste. Hjerterommet. Den faller i en bevegelig kalender med kombinasjon av sol& måne, rundtom tiden for vintersolverv. (Dvs 1 innskutt måned hvert 19 år, versus 1 skuddårs dag hvert 4.år. 19 år er en sorosyklus.)
I 2019 (dvs hebraisk år 5780), var denne høytiden mellom 22.-30.desember. Tallene 5+7+8=20. Dvs  man kan si det er mannens/menneskets tid å være Hode for sitt liv på. Evt. kan man regne tiden mellom fødselsdag 20-21, som det siste komplette, og se det som at Guds fulle formings og dannelsesløp, er ferdigstilt etter 3x7 år, i ulike faser. 777, som forøvrig er antall høydemetre over havet på klippen som av mange regnes som stedet der Guds Hode ble straffet, da Han så sin Sønn den elskede bli avvist, korsfestet og drept pga syndens og ondskapens natur og konsekvens.
Dvs man ser i naturen hvordan Gud, som den 3-delte klippen på Moriahberget, lar seg speile i det 3-delte menneskes elementer: Ånd, sjel og kropp. Fullverdig opplært og utdannet etter de 3 faser i Guds utdanningsløp. Med den 22.dag som den Nye begynnelse - ofte sett som Det nye barn. Ekteskapets første frukt, som den førstefødte og arving til Guds kongerike. Bokstaven TAV er den 22, og innbefatter Tav=den siste, Alef=den første samt Vav=menneske.

Selve alfabetet er vår skrift og bildespråk og dermed den konseptuelle virkelighet. Punkt 4 å navigerere og forstå utfra. Ved det har Gud gitt oss ikke bare seg selv - Ånden, Læren og Livet i disses historie uttrykt til og ved, men har også definert et skriftspråk med matematiske sammenhenger som er naturens og universets matematikk som altså dypest sett samsvarer intrikat og fullverdig med det Gud har bundet og avgrenset sin pakt med jorden til å omfatte: Dvs mennesket som Guds arvinger og medskapere på vår planet og i vår egen åndelige verden.

Ser man i sum på disse forhold, er det vesentlig å holde seg til de grunnleggende parametre gitt. 
Disse omfatter også et forhold mellom mann - kvinne som fullt ut gjenopprettet, der man kan se Jesu fødsel fysisk som at skjedde dag 3 etter kongenes kroningsdag; dvs dag 4.i den 7.måned (i år 2020, den 22.september). Samt Jesu mirakel i det første bryllup som på den 4. i den første måned. (4.1=Aviv/Nisan). Dvs som ved Kvinnen var gitt en dør inn til livet, og ved Sønnen åpnet en dør til åndslivet: Dvs hjertets metamorfose der ordet blir levende. Jesus - ultimat det uttalte ord tatt imot og gitt hjerterom i Marias herberge/kropp. Slik Gud også ville lære Moses å Tale til Klippen gang nr. 2, og ikke påny slå den, slik man ser området nær Al Bad, kjent som stedet Jethro bodde, Moses svigerfar og det sted Gud ledet ham. Til en åndelig mann og hans familie, inklusive Sippora som ble hans kone.

Ser man på når Jesus selv ble døpt, kan det iflg. en kilde være i tiden for Yithro, ang. jøders skriftlesingsprinsipp-Torahleseplan, og at var den 20. i den 11.måned. Mnd. Sh´vat.  

Ser man på Johannes rolle som at kan ha blitt født den 3.Nisan - som året 2020 var 28.mars, og dermed omskåret den 11.i den 1.mnd, (111), på sin 8.dag, som var den 11.Nisan=Palmesøndag dette året=5.april år 2020. Dette er 16 dager etter vårjevndøgn i 2020. Bokstav nr. 16 er ayin som står for innsikt-dvs se med Begge øyne.

Ser man Jesu rolle som døpt i den 24.uke av Torahleseplanen, porsjon Yithro, dvs 16. februar 27CE, er det interessant ang. linken til Moses. At den svigerfar/ prest og far til sin kone, er den uke Jesus ble døpt, dersom ble døpt den 20. i den 11.mnd. 

Ser man neste års Palmesøndag, år 2021, ser man den er 10.1= 10.Nisan, (som er 23.mars det kommende året). Dvs Jesu Messiaspresentasjons dag som Lammet personifisert. Som Ben Josef, den adopterte sønn. 
Kanskje neste år som akseptert sønn av David, også ved ortodokse jøder - dvs. Ben David?
NB:
I det åndelige var Jesus ektefødt sønn av Kvinnen ved sitt hjertes Ja, etter å ha spurt det nødvendige og frivillig - midt i en transisjonsfase, mellom far og ektemake, var i paktsrelasjon, men ennå ikke fullverdig gjennomført.

Ser man Både Johannes som  omskåret og lik "111" - som uttrykk for den Gud som kom som Alef, bør både jøder og kristne og muslimer likså  kunne akseptere Læren gitt som paktsfundament (ang. loven gitt på arabisk halvøy, dog i område for Afrikas sønn Midian med Moses senere kone Ketura).
Samt man ser den felles link i Palmesøndag: Som Messiaspresentasjon av Loven, gitt til jøder, samt personen Frelse/Y´shua=Jesus - som den som fullbyrdet Lovens krav - dvs var den Rabbi som lærte, levde i henhold til læren, ble dømt - samt forkastet, - trodd av omgivelser at var slått av Gud og plaget (jfr. Jes.53,), men ble såret og straffet pga menneskehetens samlede synd- ultimat for å overgi seg og jorden innunder englepakt med den falne Kjerub Lucifers representant Slangen i Paradis, i stedet for å møte sitt opphav og beklage sin synd. Inngikk skjule-seg-pakt. Den ultimate synd som medførte den ultimate straff, ved sin ultimate konsekvens. Og der alt Gud hadde tenkt, ble forpurret av Løgneren, den falne, som er omtalt som tyven som kommer for å ødelegge, røve og stjele. Fra både Gud og mennesker.

Fredag 20. mars 2020, var vårjevndøgn. 8 dager etter var det 3.Nisan. Dvs den åndelige omskjærelsens virkelighet(11.1), kommer 8 +8 dager etter vårens like lange dag som natt. Da sjelen komplettert ved hjertet ble ved viljens valg - lik som med israelittene som gikk med over Jordanelven omskar seg frivillig som paktstegn mens de øvrige gikk fortapt i ørkenen. Dvs igjen: Viljens valg. - Iallfall for de mellom 20 og 21 år, i transisjon mellom "allerede og ennå ikke."  

Tirsdag 22.september 2020, var høstjevndøgn. Dvs den dag Jesus var født fysisk, muliggjort ved en kvinnes hjerte og overgivelsen til å bære frem verdens frelse.

Er det tid for oss alle, å for mann-kvinnes skyld og alle barn - alle født som barn av den levende Gud, å se at fra Guds side, er mann og kvinne to halvdeler av et hele, og likeverdig 4+4=8. 
Samtidig som at å se at det er en prosess i utvikling, der gutten i sin Bar Mitzva - ikke ulikt Mikveh/bad for kvinnen, i sum - er mann i åndelig betydning og med ansvar innfor Gud for hvordan behandler kvinnen. Samt at kvinnen ved sin renselsesdåp og som ved det tar del i dåpen til død (fra sitt eget hjertes mulighet for synd), samt oppstandelse - til et liv med Guds hellige Ånd som hjelper og Jesus som Venn. Og at i åndelige størrelser er både menn og kvinner blitt fødte åndelige skapninger i dåpens bad til gjenfødelse, samt inklusive for alle at Åndens gave medfølger som del av avtalen. Slik Jesus kom til de første vennene, samt ga Ånden til alt folket samlet i sitt hjertes Jerusalem 50 dager etterpå - da all eiendom var frigitt fra pakten med tyven, røveren, vikingen og drapsmann/mennene. I gammel mytologi inklusive englemakter som vil ha det på sin måte, og ved det stenger Gud selv ute,  - ultimat ved å avvise det offer for synd som kan mottas ved hjertets vilje til erkjennelse - ang. enten stort eller smått, og ved det leve i Guds Hage i sin egen Hjertehage. På en livsvandring der både menn og kvinner er likestilt - og etter Golgata, fungere i henhold til gaveutrustning og hjertesak.

Hva da med Det nye testamente og de kanoniserte skrifter? Forseglingen skjedde på Golgata, i Oppstandelsen og i den første Pinse deretter. Dvs all annen skrift skrevet, må leses i lys av dette, samt forstås som stykkevis og delt sjelelig og åndelig utvikling også blant de menn og kvinner i etterkant, såvel som de første i forkant, i den første Edens tid.

Tilbake til overskriften: Kvinne-mann, høytider og åndelige metaforer på barn og Guds graviditet med skaperverket.
Man bør rekalibrere sine feiringer, for både sin egen, verdens og ikke minst Guds skyld - for oss alles. For om mulig kunne finne fred på jord og at Sannhet og Rettferdighet kan komme tilbake. Jesus. Ordet. Til jøder såvel som til grekere. Til det første folk og deres naboer, samt til det åndelige folket der sverdet ikke lenger er fysisk maktsverd, men jfr. Jesu rolle, et åndens sverd som Guds ords sverd. Først i oppdragelse og valg, dernest som konsekvenser pga. alles ve og vel, i senere tider, dersom fører til ødeleggelse.

Guds profetiske ord i første testamentet er at "Da skal de alle kjenne Herren" - "Ikke trenge at noen lærer dem" - dvs har siste ord, - de skal alle kjenne Herren. I Ånden. Basert på Korsets historiske skille mellom liv og død, og den dom som ble gjennomført over Slangen og de falne engler først, og til frelse for menneskeheten. Senere kommer en dom for oss alle. Om vi ikke frivillig først favner den selv og tar imot BÅDE Læren/ordets/lovens 10 bud, samt Ånden gitt oss til hjelp den tid vi har å leve. Dvs anerkjenner beskyttende rammer rundt menneskelivet og samfunnet som nødvendige og som del av Guds Hjertehages rammer og sin verden beskyttet og tatt imot, for den som tror Guds vilje er god. God for alle. Mann og kvinne  - sammen i to ytre deler av det som definerer den sirkel som er alt fra den minste celle, til den til den største episke fortelling om det Gudsrike som skapte, som formet og som dannet, slik at hver den som tror og vil leve i det åndslandet og geografiske likeså, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv med Skaperen Den første - i sjel og ånd, og også med en menneskelig kropp. Jesus Kristus vår Brudgom som Den fremste. Hans folk som Hans Brud. Hans land som sin arvelodd - primært hjerteland, men også en by et sted, en plass på jorden. Et hjertes Jerusalem mellom fjell og høyder. Det sted hvor himmel møter jord og freden kan bo. Forløst og forsonet, den doble fred. - Representert i både Johannes og Jesus. Begge ved dag 8- omskjærelsen samt ved perspektivet ånd=14= levende(fisk), - noe som ved det også rommer Ismael, dersom levende i Gud, samt kvinnen=ånden/hjertet. Ultimat å bli født påny.

Ser man både Johannes som en Elijah, som fornyet loven og døpte alt folket også til den, i elven - symbolet på det levende vannet, - det samme som Jesus sa om seg selv at var, fordi Han var og er Ordet inkarnert ved et hjerte som tok det imot, så ser man summen av vår tro. Og man kan forenes med vårt brødrefolk likeså, ved anerkjennelse av høytidene fullt ut, også den som forbindes med jødene - Lærens folk, og som markeres utgangen fra Egypt ang. på høsten. Den Gud har pålagt oss å markere til evig tid. Også som nasjon. Også som folk. Også som summen av 21 års liv, som den 22.dag. Som også for diasporahen kan feires som den 23.dag. I anerkjennelse og takk til de som gikk foran og som tar Skriftrullen i favn og danser med den som en brudgom. Og som gjensvaret bør være fra verden: Å ta det ordets folk i favn og danse med det som uttrykk for sin Venn& Brudgom Jesus - som var i legemlig form slik vi kjenner ham, nettopp en fullverdig jøde(=hebreer) - han som den første og den siste, den fulle og den mann vist til som Moses fulle etterfølger. I samme tidsrom/årtusen som kong David, mann av det folk Gud kalte og definerte. Det folk er vi og vil vi være, fullt ut, i henhold til Skriftene til og med Pinsedag samt uken derpå. Og alt skrevet i etterkant som følger samme grunnleggende forståelse. Alt må leses og vurderes i lys av det første.  

Det nye testamentet kan misforstås om man ikke kjenner det fundament det refererer til, slik det gjelder alle andres lærer likeså. Og ikke alle i det første århundre kanskje forstod særlig kvinnens gjenopprettelse. Hjertet, det som fullt ut var det frie hjerte representert ved Miriam/Maria - en datter og kvinne av det folk som aksepterte foran Sinai, samt etter Jordanpasseringen, aksepterte paktens betingelser og tosidighet, og tok det til sitt hjerte - den nåde som var gitt henne å bli utpekt som den som skulle få bære frem ordet og gi det liv.  Maria, den første kvinnelige prest?

Uken i etterkant av pinsen, kan medregnes med den uke som Åpenbaringsbokens år omtaler. Sannsynligvis en "7 årig" periode der de ulike  fasetter - sjel, kropp og ånd adresseres og pådømmes av Gud v/Jesus, samt deretter kommer den siste Sabbatsdagen av de 7, som den tid av Hvilens dag, en sabbatshvile for vår Gud.

Deretter avslutningen med den oppsummerende siste dom, der neste steg: En ny 8.dag for Guds Liv for skapelsen, når alt er renset og rent, kan begynne. Der Gud og Lammet er Sol og Måne, istedetfor de fysiske.
Der alt - begge veier - både Ordet og Brudgommen i det høye er ett og samme vesen med sitt skaperverk i fullkommen harmoni i en evig fred.

Gud i sitt ord v/Jesus representerer bokstavene 1-22/23 samt den Brudgom av og i sannhet som kommer tilbake. I rettferdighet. Som den himlene holder inntil Gjenopprettelsens tid, jfr. Apostelgjerningene kap. 3. Han som trengs å følges som i henhold til Johannes 3.

Samt i henhold til ordene i Åpenbaringsboken 1.8 til disippelen Johannes, rundt år 100 sier:
"Jeg er Alfa og Omega- Begynnelsen og Enden, sier Herren. Han som Var og som Er og som Kommer.
Den samme disippel som fikk med inn i sitt evangelieskrift - jfr. disiplene som levde med og nær Jesus, i kap.8.58:
"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg Er før Abraham var".

Den Sønn har Gud innsatt som arving over alle ting.