• De fleste av oss er gode på å snakke og teoretisk er kommunikasjon ganske lett. Men i praksis er det lettere sagt enn gjort! 

  – Hvorfor skal jeg passe meg for kumlokk? - spurte jeg en erfaren motorsykkellist. «Det kan være brist i lokket og da kan det i verste fall skje at forhjulet faller igjennom, og da kan du jo tenke deg til resten», svarte han.

  Hvilke «kumlokk» bør vi være oppmerksom på når det gjelder samtaler? Om du er ung eller eldre, antar jeg du har gjort erfaringer på forskjellen mellom gode, versus dårlige samtaler. Og at det er klokt å styre unna slikt som:

• - Å nedvurdere den andre ved å overse eller ignorere vedkommendes erfaringer og følelser. 

  - Å latterliggjøre den andre med en ovenfra-og-ned-holdning. 

  - Å tolke den andre negativt eller vrangt. 

  - Å tillegge andre synspunkter de ikke har. 

  - Å holde rykter og antagelser for sant. 

  - Å vri samtalen over på andre temaer som ikke har noe med saken å gjøre. 

  - Å rømme fra samtalen.

Hvordan kan vi bidra til at samtalen blir god? Tenk et øyeblikk på en god samtale du hadde. Hva kjennetegnet den? Var det ikke det at du ble møtt med respekt? At personen(e) viste en genuin interesse for å forstå ditt perspektiv og anliggende? At du fikk en reell følelse av å bli lyttet fordomsfritt til?

— Paradoksalt nok er ikke den viktigste samtaleferdigheten å snakke (2016).

Gode lyttere utmerker seg ved å holde øyekontakt, bekrefter kontakten med kroppsspråket, klargjør og stiller spørsmål, gjentar budskapet med egne ord og unngår avbrytelser (1998).

I en dårlig samtale er samtalepartneren gjerne mer opptatt av seg selv enn andre. For eksempel når den du kommuniserer med tilrøver seg samtalen midt i noe du forteller, og i verste fall feier dine synspunkter av banen og bringer samtalen inn i sitt smale perspektiv. Bedre blir kommunikasjonen heller ikke om du tillegges intensjoner og meninger du ikke har.

Bjone mener vi skal legge godviljen til, forsøke å få til en god samtale, selv om noen kan oppleves vanskelig. Fordi av og til kan det være våre egne antagelser og fordommer som skaper støy og dårlig stemning. Men om edle forsøk ikke nytter, så er det kanskje lurt å legge forholdet på sparebluss - eller si som sant er; nok er nok.

Kan du tenke deg noe bedre enn gjensidig respekt? At vi lytter medfølende til hverandre? Slikt utvider horisonten og styrker bevisstheten, forebygger misforståelser, bygger tillit og grunnlaget for robuste og gode forhold.

– Å lytte er kjernen i all menneskelig samhandling (2003).

Mons Bjone anfører i boken, Den lille boka om samtaler, 12 regler for gode samtaler.

— Prøv dem ut, sier han:

1. Lytt mer enn du snakker.

2. Spør mer enn du forteller.

3. Gi samtalen tid.

4. Vær nysgjerrig.

5. By på deg selv.

6. Let etter det du kan lære av.

7. Si det du kan stå for, men heller ikke mer.

8. Tro godt om den du snakker med, men ikke vær naiv.

9. Ikke la deg herse med. Stå opp for deg selv. Fortell hva du ser og si hva du mener.

10. Be om unnskyldning hvis du har gjort feil.

11. Tilgi deg sjøl dersom du har tabbet deg ut, lær av det og prøv på nytt.

12. Ta "time out" hvis samtalen blir for vanskelig - og si fra at det er det du har behov for.

Til ettertanke: Hvilke av de tolv reglene opplever du er vanskeligst å innfri? Hva eller hvem kan speile eller hjelpe deg?

Kilde og litteraturfortegnelse

Werring, Henri, Samtalens makt, 1988.

Kaufmann, Geir & Astrid, Psykologi i organisasjon og ledelse, 1998.

Gjerde, Susann, Coaching, hva, hvorfor, hvordan, 2003.

Svare, Helge, Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog, 2006.

Bjone, Mons, Den lille boka om SAMTALER, 2016.