Vårt Lands spalte hugin & munin har flakset rundt i avisen fra sistesiden og etter hvert landet på side 3. De norrøne speiderravnene til den ikke-eksisterende odin har hatt gode, rause vilkår i den påstått kristne avisen. De har hatt sine energiske forsvarere, forkjempere og beskyttere - hvis man har bedt dem ta en flyvepause. Språklig, lingvistisk og retorisk er satire å håne, spotte, latterliggjøre, forakte, fornærme, forhåne, harselere, ydmyke, raljere - det kan også innebære å profanere og satiren kan i ytterste fall fungere blasfemisk. I humorens lange liv i menneskehetens historie har satiren fått mange til å le og andre til å bli såret, krenket, ydmyket. Av og til når jeg leser hugin & munin blir jeg trist. Jeg får en vond følelse i magen, føler skribentene går over grensen. Er det virkelig dette en påstått kristen dagsavis i en sekularisert tid skal bidra med? Er det dette millioner av kroner i offentlig pressestøtte skal brukes til? Ser man ikke at man er i en mediemessig maktposisjon til å krenke, såre og raljere på en måte som flere av oss lesere reagerer på? Når liberal teologi, banning og sårende sarkasme og satire nå i betydelig grad får prege avisen, er det noen av oss som blir lei oss. Det plager nok ikke hugin & munin - eller deres forsvarere - men det plager noen av oss som i sin tid både har vært journalistvikarer og spaltister i en avis vi har vært oppriktig glad i. Jeg vil derfor be redaksjonen seriøst reflektere over om hugin & munin nå skal få flyforbud.