29. 09. 20, sendte Arve Thorvik på vegne av Facebook gruppa « 500 fra Moria- før jul » et åpent brev til statsminister Erna Solberg med kopi til deg Krf leder Kjell I. Ropstad, der han etterspør en rausere politikk i forhold til menneskene i Moria. Så langt har du ikke besvart dette brevet. Mange av oss andre medlemmene i gruppa, sendte også mailer til deg der vi etterlyser svar på brevet. Nå gjør jeg et nytt forsøk. Denne gangen er det et litt annerledes og mer personlig brev, ikke så linket til fakta, du har uansett mer kunnskap om flyktningpolitikk enn meg.
Jeg har ikke engang vært i Moria. Kunnskapen jeg har herfra er annenhåndskunnskap, fra media, hjelpeorganisasjoner, fra leger, psykologer og andre mennesker som har arbeidet der. De snakker om mennesker som meg og deg, som har flyktet fra krig og overgrep, som hver dag opplever brudd på sine grunnleggende menneskerettigheter. Foreldre som meg og deg, som tar med seg det mest dyrebare de har, sine barn, i små gummibåter over Middelhavet. Dette gjør de med stor visshet om at mange kommer til å dø underveis. Denne vissheten må ha nådd dem også der de reiser fra. Likevel, de fortsetter å komme.
Jeg har hørt skildringer fra hjelpearbeiderne, om kvinner og barn som ikke tør å gå ut av teltene sine, fordi så mange blir voldtatt. 7000 av dem som bor i leiren er barn, flere hundre av dem er under tre år. Barn uten mulighet til en oppvekst som dine og mine barn får, med skolegang, trygghet, framtidshåp og drømmer. Jeg er ikke bare mor selv, jeg er også lærer. Å høre skildringer om barn som er så redde og traumatisert at de slutter å snakke, se bilder av barn i telt, stående i gjørme, uten trygge omsorgspersoner rundt seg, høre om barn som endrer sin atferd så brutalt at de mister sin evne til å omgås andre. Plassert i en leir som kan minne om bildene vi har sett av fangeleire. Dette får meg også til å undres: Hvilke mennesker er det vi er med på å fostre frem?
For ja, vi har alle et ansvar, det handler om Europas flyktningpolitikk, om en avtale vi støtter på Europas ytterste grense. En grense vi lager med mennesker som middel, et middel mot vår frykt for å måtte dele, dele av vår overflod og rikdom, med dem som mangler alt. Det handler om en villet politikk fra alle landene som støtter EU/Tyrkia-avtalen. Hvordan blir en som menneske når en vokser opp som et resultat av en slik politikk?
Datteren min skulle her forleden ha en krle prøve om etikk på skolen. I den anledning kom samtalen vår over på verdier og etikk i politikken.
Så brant Moria...13000 flyktninger i en overfylt leir, beregnet på 3000 menneske var berørte. ( Nå er det visst kommet over 19000 mennesker)
Med etikk og verdi diskusjonen med datteren min ferskt i minnet, leste jeg forslaget nr. 67 til Sv og Mdg : «Stortinget ber regjeringen gjennomføre rekolariseringen av asylsøkere fra Hellas til Norge så raskt som mulig, og øke antallet til betydelig flere enn 50 i 2020». Krf og venstre, sammen med Høyre, Frp og Sp, stemte som kjent ned forslaget.
Senterpartiet har også programfestet at deres verdigrunnlag er den kristne og humanistiske kulturarven. Høyre har nedskrevet i sin formålsparagraf at de vil «føre en politikk som bygger på det kristne kulturgrunnlaget. Venstre snakker i sitt prinsipprogram om at vi alle er verdensborgere, at de globale utfordringene krever globale løsninger, og at de liberale ideene ikke kjenner landegrenser. Så ja, dette brevet kunne også gått til Sp , H og V. Ansvaret ligger absolutt like mye i deres stemmegiving. Jeg henvender meg nå til deg fordi jeg var helt sikker på at Krf kom til å stemme for dette forslaget, at dere ville stille dere fremst i køen for å åpne stengte dører for mennesker på flukt.
Kristne eller ikke, de fleste av oss som har gått på grunnskolen, har et forhold til juleevangeliet, og derav julens budskap. Jeg husker raseriet hos slemme Kong Herodes, at Josef og Maria måtte ta med seg Jesus og flykte til Egypt. Selv kan jeg ikke lengre kalle meg kristen. I alle mine egne refleksjoner rundt dette temaet, strandet det på det ondes problem. Jeg har fremdeles en tro på at det finnes en slags uklanderlig godhet, kall det gjerne for vår samvittighet om du vil, noe som vil forsøke å påvirke oss i en god retning, til å gjøre gode handlinger. Jeg har fremdeles beholdt troen på at det viktigste budskapet Kristendommen ønsker å fremme, er gjennom dens etikk.
Etikken derfra som jeg husker best fra egen skolegang, henviste ofte til Matteus-evangeliet, og det jeg husker aller best, omtaler vi som Den gyldne regel. Jeg håper og tror at Krfs representanter har Den gyldne regel høyt oppe i sitt verdisyn, og ønsker å bruke den, som en grunnleggende rettesnor for sine politiske valg.
Krf definerer seg jo som et verdiparti, og verdier kan defineres som grunnleggende oppfatninger som styrer valgene våre, for eksempel rettferdighet og solidaritet. Et partis etikk blir da en samling av alle disse verdiene. Dere bygger deres politikk på kristendemokratisk ideologi. En ideologi definerer jeg her som et sett av verdier, prinsipper og holdninger som motiverer eller veileder politisk og sosial handling. Kristendemokrati er jo også en tankeretning som tar utgangspunkt i kristen tenkning og etikk, og den har sin kjerne i en anti-autoritær ideologi.
Slik jeg tolker det vil da Krf sine stortingsrepresentanter, dermed utøve en verdibasert ledelse for alle dem som har stemt på på Krf sitt politiske program. De skal altså identifisere de abstrakte verdiene, partiets etikk, og jeg kan vanskelig se at dere hadde støtte i Krfs verdigrunnlag og ideologi da dere var med på å for stemme ned et slikt forslag.
Etikk kan være en vanskelig sak, og selvfølgelig, politikere og enkeltmennesker må få ta sine egne valg. Men når det kommer til politiske partier, burde velgerne kunne forvente at partienes verdier og etikk skal gjennomsyre både partiprogram og deres politiske prioriteringer, og som velgere bør vi kunne forvente at dette er styrende for et partis utøvende politikk.
Jeg har forstått at FRP fungerer som et støtteparti for regjeringen dere sitter i, og jeg husker Sylvi Listhaugs uttalelse om at nå er det på tide å ta vare på «våre egne.» Men stemmer Listhaugs og Frps retorikk med KRF sin etikk? Jeg må ha misforstått noe, men jeg forstår ikke helt hva. Håper du kan forklare meg det, derfor lurer jeg på følgende: Følger Krf sin programfestede etikk?
Kjære Ropstad, ikke ta fra meg troen på at Krf er et parti som åpner dører for mennesker i nød, ikke la deg styre av andre, sett foten ned. Krf har jo selv programfestet at «Et menneske må aldri reduseres til kun et middel for å oppnå noe annet.» Krfs egen etiske plattform tilsier at dere forpliktet til å bidra mer. Tenk så fin julepresang det hadde vært til oss alle, om dere kunne hjulpet 500 mennesker fra Moria, hit til en trygg seng før jul.
«Den ene generasjon planter trærne; den neste sitter i deres skygge.» Hanne Enerstvedt Løvland - lærer og mor