Diskusjonen har gått friskt etter Terje Hegertuns bok ”Det trofaste samlivet”. Generelt bør alle initiativ for å bedre de homofiles situasjon vurderes seriøst. Men kanskje har man ikke tenkt nøye nok gjennom alle konsekvensene av hans posisjon. Av likhets- og rettferdighetsgrunner må andre trofaste relasjoner og legninger også aksepteres: bifili, polygami, personer som har skiftet kjønn, etc. Andre ekteskapelige rettigheter, så som surrogatsvangeskap, donorinseminasjon, og diversee bio-etiske problemstillinger må belyses..

Kulturimperialisme

"Vi har en annen innsikt i dag" sies det i VL-intervju 25.05.21 Dette lyder ikke helt bra, og lukter av vestlig kulturimperialisme. Noen genetisk forklaring på homofili har man hittil ikke funnet. "Innsikten" er vel heller tidsåndens overdrevne fokusering på seksualitet. Vår postmoderne kultur vektlegger de subjektive behov: Det som føles riktig for meg, er rett – en holdning som ligger farlig nær klassisk hedonisme.

Hva føler nå de enslige som har levd sine liv i selvutslettende arbeid - men i sølibat, fordi 'den rette' aldri  har dukket opp? (I misjonen finnes mange slike.). Når kristenledere nå vektlegger trofastheten så sterkt, hva tenker de som lever i formelt trofaste ekteskap, men likevel føler store savn? Har de gått glipp av et bedre alternativ? Hvorfor blir ikke alle typer savn gjenstand for samme omsorg som de homofiles?

Teologi

Med fare for å gå fagteologene i næringen vil jeg opponere mot påstanden at Bibelen vektlegger den biologiske side ved ekteskapet mindre enn den etiske, særlig trofastheten. I skapelsesberetningen poengteres spesielt to hensyn: forplantingen (å 'oppfylle jorden'), og at "det er ikke godt for mannen å være alene" (1 Mos 2,18). Derfor var kvinnen nødvendig, som en likeverdig hjelper. Begrepet "ikke godt" mener jeg også må innbefatte de fysiologisk-seksuelle behov. "Mange etterkommere" er gjerne et uttrykk for Guds velsignelse, og Han viser barnløse spesiell omsorg. Bibelen opererer ikke med noen vielsesformular eller troskapsløfte. Trofasthet er selvsagt, men den skal gjennomsyre all livsførsel. Ekteskapet er først og fremst en sosial kontrakt mellom slekter - som 'gir til ekte og tar til ekte'. Dette innbefatter brudepris, bryllup, m.m. Fremdeles, i mange kulturer, drar ikke bryllupsgjestene hjem før ekteskapet er beviselig fullbyrdet etter fremvisning av blodig sengetøy. Det fysiske samleiet konstituerer ekteskapet, og det 6. Bud sier egentlig "Du skal ikke bryte samleiefelleskapet!" Jesus bekrefter den tradisjonell ekteskapsforståelsen ved å henvise til sarx mia. "Ett kjød" kan ikke bety noe annet enn det fysiske samleiet. Samtidig påpeker Jesus at ikke alle er skikket til å gå inn i en slik relasjon. Noen avstår også frivillig, "for evangeliets skyld".

Her skurrer det når det kommer til homoseksuelle handlinger: kjønnsorganene er ganske enkelt ikke tilpasset hverandre. (Vi hobbysnekkere vet at not og fjær må tilpasses hveandre – ’not mot not’ eller ’fjær mot fjær’ blir det ikke noe ordentlig av!)

Medisinske forhold

Våre kjønnsorganer har sitt eget, effektive immunforsvar. Hos 'menn som har sex med menn' (analsex) fungerer ikke dette; og det var i denne gruppen HIV/AIDS epidemien oppsto. (Jeg gjorde selv immunstudier og var med på publikasjonen av det første AIDS-tilfellet i Norge.) Infeksjon med humant papilloma virus og kreft i endetarmsåpningen, på penis og i munnhule/hals er også hyppigere hos disse. Det samme gjelder chlamydia-infeksjoner, lymfogranuloma venerum, og diverse lokale skader. Risikoen for slikt er selvsagt mindre i trofaste forhold i menighet. Forståelig nok kan ikke kristne menigheter drive dyneløfting. Men noen i gruppen er smittebærere fra tidligere forhold, hvor det har vært promiskuitet og ustabilitet. Unaturlig sex er ofte skadelig sex, og  kan frarådes på medisinsk grunnlag.

Misjon

Den 3. verden går nokså enstemmig imot homoseksualitet; og enkelte land har strenge straffer. Selv er jeg, av misjonsledere, blitt møtt med :”Du har ikke noe du skulle ha sagt, du som kommer fra et land som godtar homofile ekteskap !”. Nå betyr det mindre om jeg personlig blir hørt eller ei; men det er tragisk om de på slikt grunnlag skulle avvise hjelp fra gamle misjonsvenner i nord. Særlig sensitivt er det diakonale feltet – der vil mange kunne lide pga den svake lokale kompetansen.

Store kirkesamfunn trues nå med å splittes grunnet homofilt press fra vestlige land – der forøvrig kristentroen er i tilbakegang. En slik nord/sør-splittelse kan umulig være god økumenikk.

Kyskhet

Det er ikke noe galt i å ha en bestevenn av samme kjønn, noen en kan dele gleder og sorger med. Selv Jesus hadde det (Johannes). Men jeg skulle ønske at filos og eros ble tydeligere adskilt, og at de homofiles følelser kunne kobles med god, gammeldags kyskhet. Noen mener dette er illusorisk, bakstreversk, og en oppfordring til dobbeltliv. Men ingen vil vel avskaffe skattelovgivningen fordi om mange bryter den – godt hjulpet av 'eksperter' på fortolkninger og smutthull.

Vi har mye å takke munker, nonner og klosterlivet for. Sølibatet har frigjort energi og medvirket til vår tids gode skole- og helsetilbud. Er det for mye forlangt at dagens homofile - omsorgsmennesker som de er - sublimerer noe av sine udekte behov i annen, uegennyttig aktivitet?