Jeg skjønner godt at de unge jødiske kvinnene omtalt i VL i dag, 17/6, vegrer seg for å delta i debatten om Midtøsten. Det er nesten umulig å nyansere debatten og et israelsk perspektiv har praktisk talt ingen plass, verken i norsk medievirkelighet eller i hverdagssamtalene. Dessverre bidrar også kirken til dette.

Av

Og selv om Hamar biskop Solveig Fiske har innrømmet at hennes uttalelse, der hun sammenlignet okkupasjonen av Palestina med okkupasjonen av Norge, var uheldig, er jeg skremt over slik hatretorikk. Så ille oppfattet jeg dette og andre uttalelser fra kirkeledelsen, at jeg følte meg ille berørt over å være medlem av Den norske kirke.

Israel er omgitt av et palestinsk samfunn der svært mange barn fra de er små læres opp til å hate jøder og Israel.

Jeg sier ikke at denne min korte analyse er fullstendig, men hvis vi i Europa ikke forstår at dette også hører med i bildet, da får vi ensidige fordømmelser og demonisering av det eneste landet der israelerne føler seg noenlunde trygge. Denne demoniseringen - som brer om seg i hele verden i dag - har som konsekvens at de som kunne tilført debatten andre perspektiver ikke tør gjøre det. Livet har hittil lært meg at når flertallet jager i flokk, er det noe usunt på ferde.

politikk
E-avisen er dessverre ikke tilgjengelig