Åpner vi aviser eller skrur på nyhetssendinger på TV, får vi servert detaljer om bestialske drapssaker, gruppevoldtekter, tortur, massedrap på uskyldige, sjukehus som blir bomba, dyrplageri osv. osv.

Slett ikke merkelig at folk stiller seg undrende til denne tilstanden og sliter med å finne fornuftige forklaringer.  Her kan Bibelen være til hjelp.  Bibelen kan bidra til økt forståelse av det samfunnet og den verden vi lever i, et samfunn og en verden som tilsynelatende er gjennomsyra av ondskap.  "Hele verden ligger i det onde" (1 Joh 5,19).

For mange kan det virke som om bestialiteten, for eksempel i form av terrorisme, er i økning.  Det kan dessverre tyde på at ondskapens fyrste har fått økt innflytelse og makt over menneskesinnet.

Ondskapen er altså en realitet i dagens verden og har alltid vært det.  "Og Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden" som det heter i beretningen om syndfloden i Det gamle testamente (1 Mos 6,5).  Noe av det farligste i møte med ondskapen er naivitet.  Det fins en utbredt naivitet i dagens samfunn, men det er som kjent håp for alle.  En god medisin mot naivitet er jevnlig og systematisk bibellesning.

Hvis en skal ta Bibelen på alvor, er Satan en realitet.  Han er videre mektig, lur, utspekulert og intelligent, mer intelligent enn menneskene.  At han er mektig, ser vi ut fra hva han kan tilby når han prøver å friste mennesker over på sin side, for eksempel da han frista Jesus i ørkenen.

Satans utspekulerte intelligens demonstreres blant annet ved at han har klart å innbille store deler av menneskeheten at han ikke eksisterer.  Har mennesker fått denne ideen, kan de havne på ville veier.  Det kan føre til at de ikke ser faresignaler eller undervurderer faresignaler.  Med denne kategorien mennesker vil Satan ha lett spillerom.  Bare gjennom å være obs på Satans eksistens, kan en stå ham imot.

I stor grad utfører Satan sine gjerninger gjennom menneskelige tjenere, Satans apostler, mennesker som har stilt seg i den ondes tjeneste.  Han kan ikke utrette så mye på egen hånd, men er avhengig av medhjelpere og støttespillere, folk som er villige til å sette ut i livet de tingene han har planlagt.  I og med at Satan er mer intelligent enn menneskene, kan han til og med lure folk til å gå i sin tjeneste uten at de er klar over at de er Satans håndlangere.

Satan kan være vanskelig å gjennomskue i og med at han kommer i ulike forkledninger.  Aller vanskeligst å gjennomskue er han når han kommer forkledd som en "lysets engel" (2 Kor 11,14).  Noen og enhver kan ha latt seg dupere av denne forkledningen.

Det volder ikke alltid så store problemer for Satan å skaffe seg tjenere og håndlangere.  Menneskenaturen er svak, og menneskene er lette å lokke og lede.  Det krever stor indre styrke å stå imot Satans fristelser.  I noen tilfeller er det også mennesker som helt bevisst går i Satans tjeneste.  De som har lest litt i Bibelen, har jo sett at det fins gode mennesker, men det fins også onde mennesker.

Ondskapen er et av de emnene som har fått aller grundigst behandling i Bibelen fra og med 1. Mosebok til og med Åpenbaringsboken.  Av det kan vi trekke den slutning at det er viktig.  Bibelen presenterer oss for et realistisk menneskesyn.  Her er det ikke snakk om naiv humanetikk.

En annen ting som kjennetegner Bibelen er at mye av det vi leser der har evig gyldighet.  Det kan jo vekke forundring at ting som ble skrevet så lang tid tilbake skal ha aktualitet i dagens verden, men vi ser jo at menneskene og menneskenaturen ikke har endra seg mye på flere tusen år.

Hva har så et menneske å sette opp imot Satan og ondskapen?  En kan lett la seg knekke i møte med slike krefter, og det er mange triste og ødelagte menneskeskjebner i Satans kjølvann.  Det fins imidlertid hjelp.  En slik form for hjelp er at vi har fått tilbud om en rustning.  "Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt" (Ef 6,13).  En annen hjelp er gudstro.  "Han som er i dere er større enn han som er i verden" (1 Joh 4,4).  Gudstro vil gi kraft og styrke i møte med ondskapen og ikke minst framtidshåp.  "Frykt ikke, for jeg er med deg!  Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud!  Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd" (Jesaja 41, 101).

Bibelen gir oss et bilde av en kamp mellom det gode og det onde.  I en slik kampsituasjon må mennesker velge side.  Det enkleste og på kort sikt mest fordelaktige og regningssvarende kan ofte være å velge ondskapens side, "den brede vei".  Den smale veien kan som kjent være humpete og vanskelig framkommelig.  I det lange løp er imidlertid den smale veien det eneste holdbare.

Ingenting kommer gratis.  Å kjempe godhetens sak vil være en hard kamp.  Den kan gi bitre nederlag og tilbakeslag, men langt der framme lyser et framtidshåp om at Satan vil bli avvæpna og miste sin makt og innflytelse og dermed et håp om et mer menneskevennlig samfunn og en bedre verden. Ondskapen er dømt til å tape.

Bibelen gir oss også klare føringer for hvordan vi skal forholde oss til ondskapen.  "Hat det onde" står det i Bibelen for eksempel hos profeten Amos og i Salmenes bok.  Det er ikke noe en velger eller velger bort.  Det er forma som et påbud.  "Hat det onde!"