– Dette er ikke normale tider. Du blir spurt om å finne din vei i en verden som er midt i en knusende pandemi og en forferdelig resesjon, sa tidligere president Barack Obama til en gruppe studenter i mai. Da hadde USA nådd 100.000 koronarelaterte dødsfall.
Nå er USA kun noen tusen døde unna 250.000 koronadødsfall. Det betyr at nesten ett av fem koronadødsfall i verden skjer i USA - landet som ofte omtales som «det største landet i verden».
For USAs neste president, er dette kun ett av flere store problemer som han må forsøke å løse. For i tillegg til at korona utgjør et massivt problem i seg selv, har pandemien avslørt flere svakheter ved det amerikanske samfunnet.
Som: Et sviktende helsevesen, utbredt fattigdom og ødeleggende arbeidsledighet, og ikke minst: åpenlys rasisme.
Koronakronen. USAs president må få ned koronasmitten i landet. Særlig USAs tettsteder og bygder er på vei mot en katastrofe. De rommer små sykehus som er i ferd med å gå tom for sengeplasser samtidig som de mangler utstyr til intensivbehandling.
– Snart mangler de også nok helsepersonell, særlig i Midtvesten og på De store slettene, noe som vil gå utover driften av sykehusene, ifølge Christine Vestal ved Pew Research Center.
Pandemiens klør. En sykdomspandemi har ikke bare helsemessige implikasjoner. Det har koronapandemien for lengst lært USA, og da særlig landets arbeidere. Arbeiderklassen nevnes ofte i valgkamper av presidentkandidatene, gjerne med floskler som «Det er dere som har bygget landet», men de føler seg ofte glemt etter valget slutt.
I 2020 står mange uten jobb.
I løpet av de tre første månedene av pandemien rakk arbeidsledigheten å bli større enn den noensinne var under finanskrisen. 22 millioner jobber har forsvunnet under pandemien, og 10,7 millioner av dem er ennå ikke kommet tilbake.
Svunnen trygd. Flere enn 25 millioner amerikanere mottok en form for arbeidsledighetstrygd ved utgangen av september, ifølge arbeidsdepartementet.
751.000 amerikanere har søkt arbeidsledighetstrygd bare den siste uka. Det er det laveste antallet siden mars, men fortsatt historisk høyt.
I starten av pandemien fikk arbeidsledige støtte opp til 1.200 dollar og ekstra 600 dollar per uke i arbeidsledighetstrygd. Den ekstra støtten forsvant i juli, og siden da har demokratene og republikanerne i Kongressen ikke klart å enes om en ny, økonomisk tiltakspakke.
Hittil har ikke forsøkene fra Det hvite hus ført til enighet i Kongressen, men det må forventes av den neste presidenten. For realitetene er harde:
Minst 30 millioner amerikanere sier de ikke får i seg nok mat, nær åtte millioner har havnet under fattigdomsgrensen, og matbankene har snart ikke kapasitet til å ta imot de rekordmange amerikanerne som stiller seg i køene.
– Det var tider da – jeg har ikke lyst til at mannen min hører dette – at jeg sørget for at han fikk nok mat. Jeg spiste bare nok til å fortsette å klare meg, sa pensjonisten Ruth Webb (71) til CNN i juli.
Rasismens rop. Etter politidrapet på afroamerikaneren George Floyd, har USA opplevd en konstant protestbølge mot rasisme. Ropene har ikke blitt dempet av etterdønningene av pandemien.
– Arbeidsledighet, fattigdom og selve viruset rammer svarte samfunn uproporsjonalt mye, forklarer Katie Fitzgerald, sjef for organisasjonen Feeding America.
– La oss huske at lidelsen vi opplever som nasjon ikke rammer jevnt, minnet tidligere president George W. Bush amerikanere om i mai.
---
Fakta:
- Omtrent én av fem koronadødsfall i verden skjer i USA.
- Ved utgangen av september mottok flere enn 25 millioner amerikanere en form for arbeidsledighetstrygd. Minst 30 millioner amerikanere sier de ikke får i seg nok mat.
- Den ekstra økonomiske støtten arbeidsledige ble gitt i starten av pandemien, sluttet i juli.
- Politibetjenter skyter tre ganger så mange ubevæpnede svarte amerikanere som hvite, målt i forhold til deres andel av landets befolkning.
---